Fin torsk, sjøørret og kveitejakt.

Det har blitt flere fine fisketurer siste uken. Jeg har hatt to kveldsturer etter kveita, men mangler fortsatt uttelling. I følge de lokale linefiskerne har det vært lite kveite inne i Nappstraumen hittil i vår, 4 km med kveiteline uten uttelling sier sitt. Men de siste dagene så har fisket tatt seg merkbart opp. Jeg har fisket med jigg i den nordlige delen av Nappstraumen, både driftfiske og dorging med jigg. Har hatt kontakt med fisk, og kjørte noe som kan ha vært ei lita kveite eventuelt en brukbar torsk. De kveitene som er tatt har vært fulle av krabber.
Ingen kveitebilder så langt, men noen stemningsbilder mens vi venter på fisk:

Dorging med jigg nord i Nappstraumen

Nasjonalromantikkens malere hadde nok klødd i penslene etter slike motiv.

Himmeltindanmassivet ruver i øst.

Torsdagskvelden ble det en ny tur etter sjørreten. Laber mild bris fra øst og fløende sjø er tegn på gode forhold, noe som viste seg å stemme godt. Det ble mye action og kontakt med fisk på 2/3 av kastene. Med så mye fisk praktiserer jeg fang og slipp, noen få ble med hjem til ABU-røken. Igjen var det små sluker som var rette metoden.

En vakker vårkveld i Lofoten.

Selvutløserbilder er alltids "artig". Her med en gjennomsnittsfisk for kvelden.

Lørdag ble det en tur sammen med Viljar igjen. Han var ganske klar på at vi skulle fiske torsk. Jeg var noe skeptisk, skreien er nok tilbake i Barentshavet allerede. Dog hadde jeg hørt at det fremdeles ble tatt noe kysttorsk på innersida i nærheten av Nusfjord. Men for sikkerhets skyld pakket jeg ned litt makrell og reker også, agnfiske er alltids en vinner med barn i båten. Vel fremme på feltet utenfor Nusfjord var det svart hav, ikke en fisk å se på loddet og heller ingen å få på måfåpilking. Kursen ble derfor satt litt nordover Nappstraumen, ikke langt fra Straumøya. Her skulle vi teste agnfiske. Plassen har grus og sandbunn og ca 40 meters dybde. Normalt sett er det en god hyseplass, men arter som torsk, sei, steinbit og rødspette kan også slenge innom. Jeg rigget stanga til Viljar med en agnet pilk (150 gram) og en opphengerkrok med reke og makrell. Selv fisket jeg med slep og to kroks paternostertakkel. Ekkoloddet viste litt fisk, og Viljar var den som først fikk napp. En grei torsk på halvannen kilo hadde tatt opphengerkroken. Så kom det et par torsker til, i grei størrelse, på slepet mitt. Ekkoloddet viste mer og mer fisk og det blei liv på begge stengene. Viljar klarte å pumpe opp en torsk som drog seg såvidt over 4 kilos streken, ny pers og en meget fornøyd gutt gledet pappahjertet. Jeg tok frem pilkestanga og fikk umiddelbart dobbelthugg. Ikke før de var ombord så nappet det på stanga mi med agn som lå ute. Tunge bukk vitnet om storfisk, en feit torsk på 14,6 kilo hadde tatt makrellbiten på opphengerkrokene. Jeg lot så agnstanga ligge og fortsatte med pilken. Flere fine fisker på 5 - 7 kg kom på dekk, før det nok en gang tok tungt og en ny torsk like over 14 kg kom ombord. Vi gav oss med den og satte kursen mot land med 15 fine torsker i kassen. Fisken var i overraskende god kondisjon, og de aller fleste hadde fremdeles rogn eller melke. 20 kg filet ble fasiten, og løftet mitt om fisk til kollegaer på jobb kunne oppfyllest. Slikt blir det bensinpenger og mat for sparegrisen til junior av :).

Viljar med dagens første.

Ny pers, 4,1 kg!

Feit og fin maitorsk på 14,6 kg

Styrketrening

Sjøørretbonanza.

Torsdagkveld ble det en ny tur etter sjøørreten. Fisken var minst like bitevillig som sist, hadde 20 på land samt flere som slo seg av. De fleste var rundt halvkiloen, men noen drog vekta ned mot 750 gram. Det ble fang og slipp på de fleste, noen få ble med hjem til middag. Denne gangen fikk jeg flere på små sildesluker, helt ned i 5 gram. Men kystwobbleren leverte også bra.
Et lite tips til slutt, bruk enkeltkroker på slukene. Siden jeg slipper mange av fiskene tilbake har jeg montert enkeltkroker på noen av slukene. Dette fungerer meget godt. Jeg får like mye fisk som før, har færre bunnapp, slipper plunder med kroker som sitter fast i håven og kan frigjøre fisken mer skånsomt enn hva som er mulig med treblekrok. Krokene jeg bruker er fra owner, de er designet for formålet og kroker så godt som bare owner kan gjøre.

Enkeltkroken er like bra som treblekroken

Sildesluker er sikkerstikk når fisken beiter stingsild.

Klar for hovedrolla i middagen.

Sjøørreten har våknet til liv

Jeg er inne i en periode på jobb med mye retting og andre eksamensforberedende oppgaver, så fisking har det blitt mindre av enn planlagt. Men søndagskveld ble det en kjapp tur for å prøve sjøørreten. Våren er sein her nord i år, men endelig ser det ut til at vinteren slipper taket. På denne årstiden fisker jeg mye etter sjørreten i et brakkvannsområde. Biotopen er grunn og næringsrik, og når isen bryter blir det ganske fort noen grader varmere enn i sjøen utenfor. Noen få uker nå på våren kan det være et meget godt fiske her, senere i sesongen blir det mye algevekst og lite egnet for fiske. Fisken kommer inn på næringssøk og beiter  hovedsaklig på stingsild og marflo, noe som gjør at den kjapt får fin kondisjon. På grunn av at dette er et brakkvannsområde, så har fisken jevnt over en mørkere farge med innslag av gult, mye likt en brunørret.

En jevn sørøstlig bris og flo sjø bar bud om at forholdene var gode, men jeg ble litt skeptisk da jeg kjente på vanntemperaturen, kaldere enn det bruker å være på denne tiden. Vanligvis fisker jeg mye med små sildesluker for å imitere stingsilda, men på grunn av temperaturen valgte jeg skjesluker og en saktesynkende kystwobbler. Når jeg fisker med sildeslukene, så må innsveivingstempoet være ganske høyt for å unngå bunnapp i de grunne buktene. Med så kaldt vann ville trolig farten på sildeslukene bli for stor.
Allerede på andre kastet ble det kontakt med fisk, en halvkilos ørret tok en blank søviksluk. Den neste halvannen timen ble en actionfylt seanse. Ti fisker kom i håven, jevn fin størrelse fra halvkiloen og opp til 8 hekto. For å få fisken til å ta måtte jeg sveive sakte og legg inn spinnstopp. Spesielt fungerte en saktesynkende kystwobbler godt. De små sildeslukene ble prøvd, men bortsett fra et par bomhogg så ble det ingenting. Taktikken fungerte :)

På vei mot håven

Fin fight, dagens største på 8 hekto.

En saktesynkende kystwobbler gjorde susen.

Endelig en tur til havs etter skreien.

Den siste måneden har vært frustrerende for en med kronisk fiskefeber. Værgudene har kasta latterlige mengder med snø etter oss og blåst polare lavtrykk så en arm sportsfisker kan miste både mot og livslyst. Spesielt ille har det vært når man er fiskesugen og samtidig vet at Vestfjorden bugner av skrei. Det har blitt mye yr.no og frenetisk frustrasjonspussing av pilker for å si det slik.
Nåvel den som venter osv. Etter å ha stått innesperret altfor lenge satte båten min "Suvise", stor pris på å bli sjøsatt forrige helg. Tidlig i uka pekte lørdag seg ut som en fin dag for fiske. Plussgrader, sol og lite vind lovet Gislefoss. Heldigvis stemte spådommene denne gangen, og lørdag pakket jeg fiskeutstyr, mat og guttungen, Viljar 7 år, i båten og satte kursen mot Vestfjorden. Skreien skulle til pers, årets forsyning av klippfisk, tørrfisk, boknafisk, råskjæring og filet skulle sikres. Men hvor lenge varer en nordnorsk sommer? På turen ut fikk jeg trøbbel med styringa på hovedmotoren, fjernstyringa låste seg og båten ble umulig å styre. Hektisk mekking gjorde at et provesorisk håndtak ble montert. Hjelpemotoren blei starta og med 5 knops fart suste vi mot feltet. Her skulle det fiskes uansett!
Vel framme på feltet like sør for Nusfjord fikk vi kjapt kontakt med skreien. To timers fiske gav 30 fisk i båten, ca 150 kg med fisk. Fisken stod tett ved bunn og hugg villig på både makk og pilk. Jeg fisket med en 450 grams Karmøypilk og en 500 grams blå Søvik Torsk. Men så huggvillig så fisken var så hadde jeg nok fått fisk på det meste, til og med Kongepilken. Jeg fisket med en gummimakk montert i splittringen over pilken, dette viste seg effektivt og mange fisker hugg på denne makken. Flere ganger opplevde jeg dobbelthugg. Fisken varierte i størrelse, største drog vekta til 14,6 kg, men for et par uker siden hadde den nok vært et par kilo tyngre. Sulten var den iallfall, ikke mindre enn tre småseier hadde den slukt like før den endte sine dager via en grønn og hvit gummimakk. Noen få av fiskene var ferdig utgytt og lignet mer på forvokste skiftenøkler enn feit og fin skrei. Heldigvis var de i mindretall, og det meste av fisken var i godt hold. Faktisk var det enda rogn som var egnet som menneskeføde i noen fisker. Det hadde ikke vært noe problem å fylle båten med skrei for det var sabla moro å pumpe fisk igjen, men fisken skulle sløyes og foredles, så 30 stk fikk holde.
Vel på land ble det en lang ettermiddag med filetering, flekking og råskjæring. Familie, naboer og kollegaer fikk også sin dose med fisk.
Ei real økt med mataukfiske, men med de herlige råvarene som snart setter kursen mot Barentshavet, så måtte sjansen benyttes.

Litt bilder fra turen, de fleste tatt av Viljar.

Fisken beit godt og flere ganger ble det dobbelthugg.

Godt å få litt tyngde på stanga igjen.

Mens vi venter på neste hogg.

Pølser på termos holder motet og moralen oppe hos fotograf og lykkebringer Viljar.

Glupsk stortorsk

Dagens største på 14,6 kg

Gode råvarer venter på foredling

Isfiske på Ballstad

Påskefisket startet med en tur på Storvannet på Ballstad. En fiskeglad kollega hadde terrorisert meg med bilder av fine røyer hele helga, så jeg ringte ham og inviterte meg selv og sønnen min, Viljar (7 år) med på isfisketur. Han tok utfordringen og lovet meg til og med fisk.
Siden jeg er født og oppvokst i fjæresteinene på Vestlandet, med ustabile og milde vintre, så var isfiske lenge noe fremmed og eksklusivt. Men etter å ha gjort nordlending av meg så har jeg fått smaken også på dette fisket. Selv om jeg fremdeles er å regne som læregutt på isen. Så langt er røye eneste art.

Storvannet ligger idyllisk til på Skottnes mellom Ballstad og Gravdal. Vannet er lett tilgjengelig og ligger i tilknytning til friluftsområdet Kyllingdalen. Bestanden av røye i vannet er god, grunnet hardt fiske med garn har snittstørrelsen gått noe opp de senere åra. De vi fikk lå mellom 300 - 420 gram, alle i fin kondisjon og med rosafarga fiskekjøtt. Der finnes også større fisk i vannet og mulighetene for kilosfisk er tilstede.

En kort skitur fikk oss til vannet. Forholdene var fine med vindstille og sol fra klar himmel. Isen var 70 - 80 cm tjukk med et lite lag snø på. Det beste av alt var at vi kunne bruke gamle hull, så den infarktprovoserende boringen hoppet vi galant over. Vi fisket tradisjonelt med skei og maggot. Tre - fire maggot på en krok 6 virket bra. Jeg prøvde noen røde fluoriserende Gamakatsukroker, de virket å fiske spesielt godt. Fisket startet tregt, men tok seg opp, og etterhvert opplevde vi en skikkelig hoggperiode. Etter drøye tre timer hadde jeg ni fisker på isen, kollegaen omtrent det samme mens juniorene stoppet på en hver.

Ingenting å si på kulissene, mektige Skottind i bakgrunnen.

Mot nord

Konsentrert pilker

Viljar venter ivrig på napp ved "godhullet".

Ny pers på isen, 330 gram. 

Røya er en vakker fiske. Dagens største 420 gram.

Kan det bli bedre?

VM i skreifiske 2013

Mitt femte verdensmesterskap i skreifiske er vel overstått. Resultatene ble ikke all verden, men en liten premie ble med hjem på på peishylla også i år. Årets dager ble kontrastfylte, en stille og solrik fredag ble blåst bort av en VM - lørdag med mye vær. Her er mitt inntrykk av helgen.

Lofotcupen

Tradisjonen tro startet fredagen med registreringen, som vanlig en frustrerende dårlig organisert seanse, frustrasjonen ble ikke mindre av at båten jeg skulle fiske fra ikke dukket opp. Båtføreren hadde etter eget utsagn, sagt tydelig fra om at båten kun var tilgjengelig lørdag. Arrangøren hadde ikke fått dette med seg. Etter litt venting ble vi  plassert på skøyta "Nansen" fra Narvik. I utgangspunktet var vi fire fiskere som skulle være med, men før vi kom oss på feltet var antallet fiskere ombord åtte. Alle fra båter som ikke dukket opp. Foruten meg, to fiskere fra Nordfjord HK, tre fra Trondheim HK, en fra Harstad HK og en fra Team Elbe. Legg til skipper med frue og et par pudler så er alle nevnt.

Alltid litt stress med å finne rette båten.
 

Vi startet fisket på Hølla, mot Skrova. Gode utslag på ekkoloddet lovet godt. Det sto store stimer med skrei på 75 - 80 meter, 15 - 20 meter over bunn. Første timen kom det noen fisker på dekk, men bettet var likevel ikke all verden. Selv fisket jeg med blå "Søvik Torsken" pilk på 500 gram, noe som skulle vise seg å være et godt valg. Jeg dro mer enn de andre rundt meg og tok fort ledelsen på båten. Fisken var forsiktig og tok bare på pilken, en fisk ble det på gummimakk i løpet av hele dagen. Etter en grei første time dabbet fisket av og det ble lengre mellom hogga. Først i den siste timen ble det litt fart i fisken igjen.

Rund og fin skrei. Dagens største 12,6 kg

Flatt hav og tett mellom båtene på Hølla.

Svenske Jonas fra Harstad går over fangsten.

Resultatene på båten var ujevne, fra noen få kg til mine 93,6. Det var viktig å fiske på riktig dybde, samt bruke korte lette bevegelser med stanga. Fisken var forsiktig og mange satt kroket ytterst på "snuten". Dagens prestasjon var det Kjell Oldeide fra Nordfjord HK som stod for. Ei skikkelig "elvakjærring" på 26 kg klaska i dekk 10 minutter før fisketida var over. Ny pers, klubbrekord og konkurransens nest største fisk resulterte i en meget fornøyd nordfjording.

26 kg skrei gir tapt for en nordfjording.

Tilbake på land viste det seg at fisket hadde vært vanskelig for alle, og fangsten min skulle holde til en hederlig 7.  plass.

Svolvær viste seg fra sin beste side.

VM i skreifiske

Værmeldingene lovet ikke godt for VM - dagen, og på morrakvisten blafret VM-flaggene illevarslende om det som skulle komme. Nok en gang startet dagen med båttrøbbel, båten vår dukket ikke opp før fem på ni. Noe som gjorde at vi var sist ut av havna. Dagens båt for fem fiskere var "Åkranes" fra Torsken på Senja. Jeg fisket sammen med to fra Oslo HK, en fra Harstad og en fra Sørreisa.
Som dagen før ble kursen satt mot Hølla, og igjen viste ekkoloddet godt med fisk. Jeg fulgte fredagens oppskrift og fisket med blå 500 grams Søvikpilk. Bettet var som for fredagen, og fisken tok forsiktig, flere ganger mistet jeg fin fisk. Likevel kom det jevnt med fisk ombord.

Søvik torsk i blått fisket meget bra begge dager.

Etterhvert frisket sørvesten seg og det begynte å snø. På det verste ble det målt storm i kastene. Båten driftet med opptil 2 knops fart og fisket ble svært vanskelig. Skibrillene måtte frem, sjøbein måtte settes og stadige floker måtte løses. De som fisket mot driftsretningen måtte til slutt gi seg, snørene gikk under båten og de hadde ingen mulighet til å få fisket skikkelig. Stemningen ombord ble laber, og båtføreren ønsket å avslutte fisket. Halvannen time før fisketida var over ble det bestemt at vi skulle gå til lands. Litt bittert fordi jeg hadde fisket bra og ledet båten. Men under de rådende forholdene så var det nok en riktig avgjørelse. Bare så synd at ikke konkurransen ble avblåst for alle fiskerne.
Etter en frisk seilas inn til havn kom vi oss på land og til innveiing. De fleste båtene hadde avsluttet fisket tidlig så fangsteen var ikke så store. For min egen del så veide jeg inn 70 kg, noe som skulle vise seg å holde til en 12. plass.
Noen båter holdt ut hele fisketida, og de som hadde gått inn i Austnesfjorden kom til lands med bra fangster.
.

Fra innveiinga.

Ros og ris til arrangøren
I ettertid har dette VM blitt trekt frem som det beste noensinne. Mye var bra, spesielt var innveiinga var meget godt organisert og kafelokalene flotte. Folk ble sittende og det var god stemning like til premieutdelinga. Honnør også til alle de frivillige dugnadsarbeiderne som står på og gjør en kjempejobb for arrangementet. Folk er imøtekommende og trivelige, den gode kommentaren og smilet sitter løst hos både arrangører og deltakere.

Litt kritisk må man likevel få lov til å være.

• Registreringa kan gjøres langt mer smidig og raskere. For eksempel: Kø fra en side, del opp "kortbunken" i flere deler og la flere sitte med færre kort. 

• Det må være flere enn to personer som skal hjelpe folk å finne båtene sine. Ære være de to som sprang rundt for å hjelpe alle. Et forslag: Alle båtførerne må være på plass innen halv ni. De må stå på kaia på en fast plass med skilt. 

• Fiskereglene må følges. Dette gjelder spesielt i havfiskeklassen der der konkurreres om Norgescup - poeng. Når noen båtførere mener det er for farlig å være på havet og går på land, ja da må alle som fisker i samme klasse avslutte fisket. Der jukses også en god del med forflytningsfart i fisketida.

• Premiebordet er ikke et VM verdig. Reiser man rundt på ulike havfiskefestivaler så er det etterhvert blitt mange meget fine gavepremier/pengepremier. Den symbolske fiskeren med skreien er fin den, men i tillegg så bør det være gavepremier. Jeg er sikker på at næringslivet i Svolvær sponser fine premier til de fem beste i hver klasse. Å gi et sniksnøre til en havfisker er som å gi smørefrie turski til Petter Northug.  

Her kan du lese mer om VM:

Lofotposten bilder
Resultater
Norges Havfiskeforbund

Klar for VM

Da er man klar for to dagers fiskefest i Svolvær. Fiskeutstyret er pakket og klart, rapportene sier at det er godt med fisk og værmeldingen ser lovende ut. Nå må haillet fikses før kursen settes mot Svolvær i morgen tidlig.
Ønsker alle deltakere og arrangøren lykke til!

Håper på en reprise fra fjoråret.