mandag 18. april 2016

(SJØ)ØRRETEN ER PÅ HUGGET

De siste turene har jeg prioritert å bruke på ørret/sjøørret. I en kort periode like etter at isen går trekker sjøørreten inn på grunnere vann for å meske seg med stingsild, tanglopper og småreker. Er du på plass da, kan du virkelig gjøre det skarpt. Det fikk jeg erfare på årets første tur. 

Sammen med mine to yngste håpefulle har jeg hatt tre turer den siste uka. Alle med godt resultat. Første kvelden gav 5 fisk mellom 600 og 1200 gram på de 6 første kastene. Tilsammen landet vi 12 fisker den kvelden, hvorav halvparten ble gjenutsatt og resten ble mat for svigermor. Viljar klinket til med kveldens største, ny pers på 1,2 kg.

Et par dager senere ble det en ny tur til samme området. På ny ble det et tosifret antall i håven, men også denne gangen fikk de fleste svømme videre. De som ble ofret gikk rett inn i naturalhusholdningens byttehandel. I følge Viljar så baker nabokona vår verdens beste lefser, han er derfor svært interessert i å gjøre et bytte med henne. Denne gangen var han godt fornøyd,dagens kurs ble 2,5 kg sjøørret vekslet inn i 5 lefseleiver.

Siste turen ble mer utfordrende. Sol og blankstille er ikke ideelt når man fisker på grunt vann. Fisken blir sky og vanskelig å få til å ta. Det ble til slutt to stykk som lot seg friste av rosa rekeflue fisket på lang fortom etter en flytende bombardadupp.

På turene har jeg vekslet mellom sluk og dupp med flue. Best resultat har det vært på en lett skjesluk og rosa rekeflue, Pattegris, i str 6. Men jeg tror at det for det meste dreier seg om presentasjon og innsveivingshastighet. Spesielt på siste turen fikk jeg erfare dette. Da var sluk nytteløst. Men en laaang fortom, 3 meter, og sakte innsveving med hyppige stopp gav til slutt et par fine fisker.

Årets første

Etter 5 kast...
10 grams sluk med god bæreflate fisket sakte inn gav resultat.
Denne satt langt inne, men lang fortom og rosa Pattegris ble løsningen 690 gram.

Selma perser med 820 gram
Selma har full kontroll.
Fin størrelse
Disse ble etterhvert byttet inn i lefser :)
Rosa Pattegris trigger til hugg.







tirsdag 12. april 2016

VM I SKREIFISKE 2016

Aldri har jeg følt meg så lurt og snytt på 1. april som etter årets første VM - dag. Heldigvis rettet dag to opp noe av inntrykket, men VM 2016 vil uansett ikke bli husket på grunn av fisket.

1. april er dagen for å å lure og bli lurt. I år klarte jeg kun å lure meg selv, i tillegg ble jeg lurt av en hyggelig, men ikke særlig kompetent båtfører og ei havfiskestang som ikke tålte presset. Og som om ikke det var nok, så hadde yr.no i ei heil uke, lurt oss til å tro at været skulle bli strålende både fredag og lørdag. På vei til Svolvær skjønte jeg at det ikke kom til å bli slik. På Gimsøybrua registrerte jeg 17 m/s fra sørvest på vindmåleren. Langt fra ideelle forhold i Vestfjorden. Vel fremme i Svolvær i åttetida bare for å konstatere at utror var utsatt til klokka 12:30. Godt at man da hadde gode venner med hotellrom og store mengder fiskeskitprat på lager.

Heldigvis holdt Yr ord, og været roet seg som lovet. Vi kom oss, tradisjonen tro med litt møye, ombord i dagens båt. Taktikken var klar og kursen gikk rett mot området ved flyplassen og Austnesfjorden. Det var å narre seg selv igjen. Der var det lite å se på ekkoloddet, og den fisken som var stod innesperra av kilometervis med garnlenker. Skipperen imponerte heller ikke. Første nedslipp ble omtrent slik.

Skipper: - Kara, vi prøva hær, der står nånn feska ved buunen!
30 sekunder senere:
Askermann: Hvor dypt er det her?
Skipper: Dær e cerka 90 favne!
Askermann hoderegner noen sekunder.
Askermann: Hva søren sier du?
Lofotmann blander seg inn: Ka i hælvetta sei du? Feska vi på 90 favne? Hiv opp kara, det her e peise, steike tuillat.

Symptomatisk for resten av dagen. Vi fiska i en time og kjørte båt i tre timer. Sjøl fikk eg niks, nada ingenting i å veie inn. Fire timer på Vestfjorden, ikke en spord på dekk. Flaut. En halvtime før slutt knakk stanga mi tvers av. Dagen var fullbyrdet, og jeg følte meg som havfiskesportens Donald Duck. De andre gjorde det ikke noe bedre. EN skrei på fem mann på fire timer. Vi luska oss til havn, sneik oss inn på hotellet, pleide stoltheten og vant festen.

Raymond og Frode gjør klart.

Helge er klar.


Dagsfangsten til fire mann.

Raymond med seien.

Lørdagen ble litt bedre både vær og fiskemessig. Legg til en båtfører som var interessert og flink. Han tok oss med utover mot Moholmen, og klarte å gi oss gode fiskeforhold til tross for hissig østavind. Nok en gang var jeg på båt med Haugesunds skreikjendis Raymond, i tillegg var der et par hyggelige karer fra Nord Jæren havfiskeklubb. Blant annet fredagens vinner og skreifiskelegende Arne Auestad. Vel ute på feltet så vi bra med fisk på ekkoloddet, og garnbåtene rundt oss drog fulle garn. Men bite? Nei, det var ikke skreien villig til. En og annen kom likevel ombord. Selv kunne jeg veie inn 31 kg skrei ved konkurransen slutt. Nr. to på båten slått av Auestad med knappe ni kg. Det skulle holde til ellevte plass på i konkurransen.

Svolvær før utror

Svolvær

Jekta under Vågakallen

Lite fisk, men vakre inntrykk.

Dagens fangst. Hysa var høydepunktet med sine 3,2 kg.


Årets VM blei altså en gedigen nedtur fiskemessig. Resten av opplegget var bra. Arrangøren blir stadig bedre og stemninga under årets premieutdeling var den beste noensinne. Så får det heller være at de hadde rotet med premiene og jeg endte opp som vinner? av tredjepremien på tomannslag sammen med?

Tre glade mann med premie på tomannslag.
Om det blir noe neste år er usikkert. De vil blant annet justere prisen opp til 2200,- pr dag. Noe som er en økning på 22%. For dyrt etter min mening.

Alt om VM finner du her.


tirsdag 5. april 2016

PÅSKEFISKE 2016

Påskefisket i år kokte ned til to turer. En tur på Vestfjorden etter skreien og en tur på isen etter røya.

De første dagene i den stille uke var kalde, men fine. Forholdene for isfiske var derfor perfekte. Tirsdagen fikk jeg lurt inn en tur sammen med de to yngste i familien, Viljar og Selma. Storvannet på Napp i Flakstad var målet som skulle gi oss røyer. Utstyrt med maggot og Attraqua gikk vi løs med isborrene, men iveren la seg fort for røya var treg og bare to stykker lot seg lokke opp på isen av den tålmodige høvdingen i familien. Begge på en kombinasjon av maggot og Attraqua. Den største drog vekta såvidt forbi 200 grams merket. En OK steikefisk, rød i kjøttet, men dessverre markinfisert. Godt vi hadde pølser med oss.
Trøstespising av primuspølser funker fint når isfisket ikke gir resultater.

Litt lek for å holde varmen.

En kos for fiskelykke

210 gram med markinifisert røye.


Siden båten fremdeles står på land måtte jeg sette min lit til å få haike med noen andre til skreifeltene i Vestfjorden. Skjærtorsdag ble det en mulighet, en fiskende lærerkollega fra Vestlandet hadde en plass på båten sin. Rykta ville ha det til at skreien var treg å bite, men morrabettet hadde gitt litt fisk. Vi hadde derfor satt utror til klokka 06:00. Tidlig på en fridag, men når stortorsken venter så var det ikke noe problem å komme seg opp. Turen fra Ballstad og ut på feltet gikk på et kvarters tid, og vel ute var vi i godt selskap. Over vannet lå båtene tett og 55 meter under oss markerte ekkoloddet for tette skreistimer. Tre timer senere var 21 av skreiene på dekket. Stor fin skrei, flere fisker over 10 kg. Den største min veide inn til 16,7 kg. En grei start på sesongen og fin oppvarming til VM i skreifiske. Fisken tok kun på pilk, og for min del var det "sikkerstikket" blå Søvik torsk som gav mest fisk.

Det kvitnar i djupet!

Fisk på.

Skrei av ypperste kvalitet

Lofotveggen fra Ballstad mot Å

Godt selskap og god stemning

Dagens største 16,7 kg