MENS VI VENTER PÅ DE STORE del 2

Tirsdag ble det mulighet for en liten tur etter kveita på formiddagen. Turen gikk til et område nordvest i Nappstraumen hvor jeg tidligere har hatt nærkontakt med flere kveiter. I starten gikk fisket tregt, lite avdrift gjorde at jeg skiftet taktikk og gikk over til å dorge med jiggen. En times snirkling på kryss og tvers i området gav ikke annet et par solide dunk i jiggen....
Heldigvis begynte Nappstraumen å røre på seg igjen, strømmen tok seg opp og gav avdrift på omtrent 1 knop. Noe som er gode forhold for driftfiske med jigg. Jeg gikk ned i jiggstørrelse og fikk ganske fort en torsk på omlag 5 kg, som en velkomsthilsen spydde den tobis over hele dekket. Jeg skiftet derfor over til en tobislignende jigg, og således var dagens helt i jiggboksen funnet. Fisket tok seg betraktelig opp, og i løpet av en god time kroket jeg to kveiter på drøye 5 kilo og 5 torsker mellom 3 og 7 kg. Alle godt forsynt med tobis.
Det håpes på en ny tur fredag. Da kommer forhåpentligvis årets første over 10 kg på dekk...

Regntungt, men vindstille og gode fiskeforhold. Flakstadøy til venstre.

Dagens helt i jiggboksen

MENS VI VENTER PÅ DE STORE...

De siste ukene har det blitt tre turer på havet uten de helt store fangstene. Første turen ble brukt på jakt etter steinbiten i den sørlige delen av Nappstraumen. Hovedfisken glimret med sitt fravær, men torsk og hyse stilte noe motvillig opp som "stand-ins". Det helt store bettet uteble, men etter tre timers fiske hadde jeg omtrent 25 kg i kassen med grei matfisk.

For en drøy uke siden ble årets første kveitetur "avsegstyrt". Blikkstille hav forførte og lokket meg langt ut på Yttersia, men her var havet fullt av småtorsk som forhindret et effektivt fiske. Jeg avsluttet kvelden i et område ved Hundholmen som tidligere har gitt meg flere kveiter. Her var forholdene optimale med stille hav og 1 - 1,5 knops drift. I løpet av en god time landet jeg ei kveite på drøye 3 kg og mistet ei på 6 - 7 kg i overflata. Ørlite slakk på sena og kveita spyttet ut jiggen raskere enn sin egen skygge. Nåvel, uansett artig med kveitekontakt igjen. Et par dager senere ble det på ny et par timer med jigging, denne gangen konsentrerte jeg meg om området rundt Napp. En del brukbare mattorsker kom ombord og hilste på før de fikk fritt leide igjen, og til slutt så kom minstemann i kveitebarnehagen også opp.
De store lar altså vente på seg, men trua er sterk og kommende uke planlegges flere fremstøt med jiggen.

Vakker maikveld brukes på kveitejakt.

Årets første, ingen kjempe, som fikk svømme videre.

Optimisttorsk.

Besøk fra kveitebarnehagen.

Kom igjen når du er blitt 100 ganger større.

Sjøørreten biter

Den siste uken har det blitt et par turer etter sjøørreten. Jeg har et "hemmelig" sted der det nå på våren kan være et fantastisk fiske. Det er et grunt næringsrikt brakkvannsområde som tiltrekker seg store mengder sjøørret på jakt etter stingsild og marflo. Fisken tar farge etter bunnfoholdene og har en gylden farge som nok minner mer om vanlig ørret enn sjøørret.

Sjøørreten får en gylden farge i brakkvannsområdet.

Fisket er klart best nå like etter isløsninga, senere på våren og sommeren blir det mye algevekst i vannet som gjør det bortimot umulig å fiske effektivt.
Første turen for sesongen var sist fredag. På grunn av fjære sjø var fisket litt tregt, men jeg klarte å lure opp en fisk drøye 800 gram samt noen mindre.

Sesongens første på nystanga.

Etter en periode med litt trøkk i studentdelen av livet mitt ble det endelig sjansen til å bruke litt av studiedagen på tirsdag til fisking. Kald nordavind med innlagte snøbyer er etter gammelt heller dårlig fiskevær, men sjøørreten såg ut til å gi blaffen i de gamle fordommer og bet villig vekk. 15 stykker mellom halvkiloen og 920 gam på halvannen time er grei action. I tillegg kommer en mengde napp og bomhogg. Tre av de ble med hjem som middag, resten ble satt tilbake. Fisket foregikk ved flo sjø, og det kunne virke som om fisken kom sigende inn på sandbunnen for å beite.

Metoden jeg bruker er tradisjonelt slukfiske med små lette sluker fra 3 - 10 gram. Sluktypen spiller ikke så stor rolle, sluker som møresilda, toby, søviksluken, sildesluker og kystwobblere gir alle fangst. I år har jeg investert i ny stang og snelle til ørretfiske. Valget falt på ei 9 fots Lawson Arctic trout microwave 4 - 16 gram med ei DAM Quick Hybrid 730 snelle fylt opp med Lawson 0,10 fusion line. Et valg jeg er meget godt fornøyd med, det er ei stang som er en fryd å fiske med. De nye microwaveringene er geniale.

Litt lek med kameraet.

Søviklsuken påmontert enkelkrok.

Middag

Mageinnholdet avslører menyen.

Sesongen er kort for dette fisket, så nye turer kommer fortløpende. Kilosgrensa skal brytes.

En bit av skreieeventyret

De fleste fiskeinteresserte har nok fått med seg at årets innsig av skrei har vært historisk bra. Torsken kom tidlig og har stått tett langs hele kysten av Finnmark, Troms og nordlige Nordland. Yrkesfiskerne har rapportert om fulle garn og eventyrfangster. Lofotposten har satt ny "Kaffetorskrekord" bildeserie kaffetorsker, NRK har hatt minutt for minutt - sending fra fiskefeltet og årets VM i skreifiske måtte korte inn på fisketida på grunn av de enorme fiskemengdene. Som "sportsfisker i Lofoten" er man nesten programforpliktet til å være med på eventyret. Normalt sett starter jeg sesongen med å delta på VM i skreifiske, men årets arrangement kolliderte med studiesamling i Tromsø.

Turer på Lofothavet har det likevel blitt etterhvert. Den første turen ble for et par uker siden, via Mustadmannen  Geir Sivertzen, også kjent som Dr. Hook, fikk jeg ordnet en dags fiske. Sivertzen er involvert i et foretak i Nusfjord. For å promotere bedriften hadde han i løpet av en uke invitert med seg journalister fra Norge, Danmark, Nederland og Russland på skreifiske. Blir nok en del heftige reportasjer i ulike sportsfiskemagasiner etterhvert. På slutten av uka var det en journalist igjen, Morten Ruud på free - lance oppdrag for Vi Menn. Ruud er kjent for å dra storfisk i Norge og utlandet, og han tok gjerne med en ekstra mann på tur. Vi la ut fra idylliske Nusfjord i 9 - tida på morgenen, og noen få minutter senere var vi på feltet. Ekkoloddet viste store mengder fisk i et 20 - meters belte fra bunnen og opp.

Utfordringen i fisket låg mest på det fysiske plan, hvor mye orket vi å pumpe opp? For min del ble det mer enn nok. De virkelig store fikk vi ikke, men en mengde fisk mellom 10 og 15 kg og en toppfisk på 16,4 kg til Morten. Noe tok vi med som matfisk, men mesteparten ble satt tilbake.

"Toppen av skreifjellet" ble med hjem som matfisk.

Redskapsmessig byr ikke skreifisket på de aller største utfordringene, vi vekslet litt mellom pilk og jigger. Morten testet en 250 grams rosa og hvit speedjigg med to assistkroker. Til tross for sin beskjedne størrelse fisket den merkbart bedre enn det andre vi testet. Selv fisket jeg best med en 500 grams blå Søvik Torsk. Opphengere lot vi være, det ville rett og slett bli for tungt og masete med stadige dobbelthogg.
Det ble til slutt en strålende dag på havet med mye fiskeprat, spesielt spennende var det å høre om Mortens storfiskekspedisjoner i utenlandske farvann. En meget dyktig havfisker, jeg spår at han blir den første som tar størje på stang i norske farvann. En stor takk til Geir Sivertzen som ordnet turen, og takk til Morten som holdt ut på havet med meg en hel dag.

Dagen etter fikk jeg endelig sjøsatt skuta mi, "Suvise". Påfølgende tirsdag forsøkte jeg å komme meg utpå, men på grunn av kraftig østavind måtte jeg gjøre vendereis uten å ha kommet meg ut på skreifeltet. Neste sjanse bød seg først ei uke senere. Etter flere dager med kraftig nordlig vind skulle det dreie sørlig og etterhvert bli storm, som kjent er det alltid stille før stormen, denne stilla benyttet jeg til å komme meg ut på Vestfjorden igjen. Sammen med Viljar fikk jeg et par flotte timer på havet. Nok en gang var det rikelig med fisk å få, men fisken hadde flyttet lengre fra land. Tydelig at det er like før eventyret tar slutt for i år, noe også fisken bar preg av. Jeg drog 22 skreier på et par timer, bare en hadde fremdeles rogn i  seg, resten hadde gytt seg ferdig. Denne gangen fisket jeg med 500 grams sølvpilken med en Eddystone eel som opphenger. Den lile gummifisken stod for 2/3 av fangsten.

Den lille eddystone eelen fisket meget godt.

Av de 22 fiskene var det tre over 15 kg med en toppfisk på 17,4. 17,4 kg er ny båtrekord, synd at den var utgytt, for et par uker siden ville den nok betydd ny personlig rekord.

To storkjefta tosker.

17,4 og ny båtrekord.

Den lengste torsken jeg noen gang har fått.

Nå er påskeuka over og skreifisket går mot slutten, fremdeles vil det nok være mulig å få seg fin torsk, men mesteparten av torsken setter nå nesa mot Barentshavet igjen. Om 8 - 9 måneder er forhåpentligvis eventyret i gang igjen. Frem til da får jeg nøye meg med blant annet sjøørret, laks, rødspetter, kveite, storsei, ørret, røye og forhåpentligvis en piggvar eller to.

Isfiske etter røye på Ballstad.

I dag ble studiedag til fiskedag. I vinter har det visstnok blitt tatt en del fine røyer på Skottnesvannet (Storvannet) på Ballstad, det ryktes om flere fisker over kiloen og mye fin matfisk på isen. En del mildvær og regn de siste ukene har ødelagt de gode forholdene som var tidligere i vinter, tele i jorda og mangel på snø har ført til mye overflatevann på de islagte vannene. Men etter noen dager med tørt vær og litt nattefrost var det mulig å komme seg ut på isen igjen uten våtdrakt.
Fisket ble ikke all verden, på fire timer lurte jeg opp fire røyer og mistet en. Spesielt i starten var fisket tregt. I følge de lokale heltene er morrafisket best, men jeg fikk erfare annet. Etter nitid boring og napping i stikka gikk det halvannen time før første fisken kom på isen. Den fikk jeg i et hull jeg foret opp med reker en times tid før jeg startet å fiske i hullet. Fisken var fin den, faktisk den fineste og største jeg har fått på isfiske noen gang, 440 gram feit.

Ny pers på isfisket røye 440 gram. Dividalsblinken, rød blinkelys og 6 maggot på en owner 4 krok.

Så ble det en lang pause uten fisk, bare avbrutt av en eldre kar som perforerte isen rundt meg og snakket om hvor meget bedre alt var før. Han fikk heller ikke noe, og tok etterhvert stikka mellom beina og luntet surmulende hjem. Selv gjorde jeg meg klar til å avslutte, men på siste oppsveiv var det plutselig fast fisk. Den gikk av like under hullet, men jeg bevilga meg et kvarter til. På det kvarteret fikk jeg tre stykker, en i sardinstørrelse og to fine steikefisker. Turen gikk fra å være nesten mislykket til å bli en skikkelig innerfemmer på et øyeblikk.

Vakre omgivelser, mektige Skottind ses i bakgrunnen.

Topp kvalitet.

Meget mulig dette var siste isfisketuren på denne siden av sommeren. Yr lover sørvestkuling og regn i over en uke fremover. Uansett, skreien er kommet til Vestfjorden, og båten står utålmodig og stanger på en låve.

Isfiskesesongen er i gang.

November og desember var fuktige måneder i Lofoten. Plussgrader og regn preget hele perioden til like over nyttår, men så kom russerkulda og østaværet sigende innover oss. I hele januar har vi hatt blå grader, klarvær og barfrost. Fra isfrie vann for noen uker siden har vi nå fått drøye 40 cm med stålis. Med andre ord gode forhold for alskens isaktiviteter, for min del er det isfiske. Dessverre så strekker ikke tida til så mange turer, men noen småturer i helgene med barna har det blitt. Vi har fisket på Vikvannet som ligger ved foten av Himmeltindmassivet. I tillegg til helgeturene, lurte jeg meg ut på egen hånd et par timer på en studiedag. Stålis er flott, men fisken virker å være skyere og mer oppmerksom på lyd og lysforandringer. Det har vært vanskelig å få fisken under hullet. De dagene jeg har hatt barna med har uttellingen vært laber, litt bedre ble det den dagen jeg var alene på isen. Jeg fisker tradisjonelt med blink og maggot som agn. Fremover ser det litt mer variabelt ut med været, men det blir helt sikkert flere turer på isen.

Selma sitter trygt i akebrette på vei til "feltet".

Rensking av hull er større stas enn fisking. I bakgrunnen ses Himmeltindan.

Kakao må til.

Gravid med makk. Dessverre er en del av fisken i Vikvannet infisert med makk.

310 gram, litt over snittet for Vikvannet.

Kikkfiske er spennende.

Vår vakreste fisk?

Ny kombinasjon prøves ut, "skøytefisking" ny gren?

Ser du noe?

Flere grener testes, "sparkfisking" langt mer behagelig enn "skøytefisking".

Fiskeåret 2013 oppsummert i bilder.

Lenge siden det har vært aktivitet på bloggen. Dessverre så ble ikke høsten som tenkt i forhold til fiskeaktiviteter. Studier, jobb og sykdom i familien har stjelt tid, energi og motivasjon. Nå er det nytt år og nye muligheter, isen har lagt seg på vannene i Lofoten og skreien har starta på ferden mot gyteplassene i Vestfjorden. Mens vi venter på årets første tur får høydepunktene fra fjoråret være trøst og inspirasjon. Flere av bildene har vært publisert på siden før, men dere tåler nok å se dem igjen..

Sesongen startet med VM i skreifiske. Dårlig vær ødela for mye av fisket, men noen skreier ble det likevel.

Isfiske på Skottnesvannet, Ballstad. Viljar får opp flere fine røyer.

Flott steikerøye i 3-4 hektosklassen.

Skreifiske i Vestfjorden hører april til, skreien stod tett og gav flotte opplevelser og mye god mat.

Viljar poserer med foreløpig pers, drøye 4 kg.

Sjøørretfiske i april mai gir gode fangster på mitt "hemmelige" sted.

Fangsten etter ei lita kveldsøkt.

Sjøørreten beiter på stingsild og tar gjerne sildesluker og kystwobblere.

I starten av mai kom disse to opp, tilsammen 26 kg.

Årets første steinbit kom på dekk nord i Nappstarumen.

Tålmodig laksedorging gav laks og

sprek småkveite.

Kongetorsken skal visstnok bringe lykke, jeg venter enda...

Storseirace i juni, denne vippet rundt 8 kilosmerket.

Den som venter ....

Sommerferie på Vestlandet betyr uerfiske på gamle jaktmarker.



Mikromeite gav en mengde arter og .mye moro for far og barn

En svartkutling på vei opp fra "dypet".

Sesongens første spette for Viljar.

Stolt Selma med sin første makrell.

Uer på "Buagolvet", et klassisk motiv.

Viljar klinket til med spettepers.

Stolte fiskere oppsummerer dagen og ser frem til middag.

I august hjalp jeg til med røkting av laksefelle og  laksetelling i Lakselva.

August gav flere fine spetter, men ingen virkelig store.

Telttur med de to eldste gav ørret for far

og sønn.

Snacks må til for å tøye tålmodigheten nar man venter på napp.

Nappstraumen leverer som regel godt med hyse, denne drog seg opp mot 3 kilosmerket.

Flere fine steinbiter kom opp, bestanden er i ferd med å ta seg opp i gjen i Nappstraumen.

Årets største på 5,8 kg.