Steinbit, hyser og storsei.

En oppsummering av siste ukes fiske:
Nest siste arbeidsdag før ferien ble avslutningsfest og kveldsjobbing, noe som betød at hele dagen var tilgjengelig for fisking. Etter litt diskusjon med junior Viljar, ble vi enige om å prøve agnfiske i den sørlige delen av Nappstraumen. Her er det gode sjanser for torsk og hyse, men arter som steinbit, sei, rødspette og kveite er også aktuelle. Som agn satset vi på fjorårets makrell og reker.
Forholdene var fine med fløende sjø og sørlig bris. Jeg fisket med paternostertakkel kombinert med slep og bom. Fisket var dog ikke all verden, men noen hyser på rundt 2 kg lot seg lure sammen med de obligatoriske torskene. Viljar fikk ei hyse og en torsk og var strålende fornøyd med det. Som nevnt er steinbit en aktuell art i området. En lokal linefisker hadde fått flere bare noen dager før. Det ble derfor ekstra spennende når jeg fikk et tungt hogg som ikke lignet hverken hyse eller torsk. Steinbiten var et faktum. Guttungen plasserte kjapt beina på tofta og ba tynt om at eg måtte slå han i skolten.
Kameraet lå igjen hjemme, så da ble det min gamle nokia som måtte stå for bildene

5,8 kg, den største så langt i Nappstraumen

Vi sportsfiskere driver ikke med "naking", her er det "kyss en fisk" som gjelder.

Vel hjemme ble hysene forvandlet til fiskekaker. Men "sjefen i huset" ville ha mer  og beordret meg til havs igjen fredagskveld. Den siste makrellen fra fryseren ble plukket frem og hysetakkelet montert. Vel fremme fikk jeg fort tegninger på ekkoloddet, fisk fra bunnen og midt opp i sjøen. Kjapt kom et par hyser opp, men så stilnet det av. Mye fisk på ekkoloddet, men dødt på stanga. Tid for å endre taktikk, jeg satte på makk og 400 grams pilk. Jeg fisket meg oppover i vannlagene og fikk hugg midt i sjøen, ei krøka hyse. Det måtte være hyse som gikk oppe i sjøen. Den tunge 400 grams pilken ble byttet ut med en mindre sildepilk på 150 gram. Forsiktig pilking med denne gav resultater, kjapt kom 7 hyser opp og fruens oppdrag var utført. Artig å knekke koden etter å ha slitt litt.
De to siste timene ble brukt til laksedorging i Offersøystarumen. Men stor flo hadde tatt med seg mye tang og annet rask, så dorginga ble lite effektiv og resultatløs.

Hyseoppdraget utført, fiskekaker og fiskepudding ble resultatet.

Kongetorsk, den andre i karrieren. Lykkebringer som fortsatt svømmer rundt i Nappstarumen.

Søndag kveld ble det en ny tur til havs. Vær og bølgeforholda var ypperlige så jeg satte kursen mot Yttersia i håp om å lure storseien. Tidligere har jeg hatt gode seifangster ved Olgrunnen, ikke langt fra Utakleiv, så første nedslipp ble der på ca 50 meters dyp. Jeg startet tradisjonelt med pilk og makker og fikk kjapt opp et par fine torsker og noen småbrosmer. Ekkoloddet begynte å vise fisk oppover i sjøen, så jeg fisket meg oppover og fikk kontakt med sei ca 20 meter over bunnen. En fin storsei på ca 5 kg ble landet. Kjapt skiftet jeg over til wobbler fisket ved hjelp av bom. Den neste timen ble en fantastisk opplevelse. Gang på gang opplevde jeg brutale seihogg på wobbleren. Til slutt hadde jeg landet 15 sei mellom 3 og 7,2 kg. Utrolig artig å lykkes med wobblermetoden.
Beklager bildekvaliteten. Nok en gang hadde Alzheimeren slått inn, kameraet lå hjemme og nokiaen måtte hentes inn som nødhjelp.

Kveldens største 7,2 kg

Seiselvportrett med dårlig mobiltelefon

Ble mye fin filet til familie og kollegaer.

Kveiteflaks og laks

Det største lakseførende vassdraget på Vestvågøy er Lakseelva med Farstadvannet. Før laksen kommer seg dit, må den gå gjennom Offersøystraumen. En tidevannsstrøm som munner ut i Haugbukta ved Nappstraumen. I denne straumen er det tidvis et godt laksefiske. Noe som tiltrekker seg mange fiskere, både i båt og fra land.

Søndagskvelden tok jeg del i dorgekonvoien som trålte opp og ned straumen. I følge de erfarne dorgerne er tida etter flo best, og møresilda det eneste som duger. Jeg valgte å følge rådet om å fiske etter flo, men valgte wobbler fremfor møresild. Litt gal må man jo være, mulig det er 40 - årskrisa som slår inn.
De første timene gikk rolig for seg, som vanlig ble det noen parasittinfiserte svartprikkete småtorsker. Etter et par turer opp og ned i konvoi i nederste del av straumen la jeg kursen mot Bolle og de indre deler av straumen.

Sola kryper langs ryggen på Holandsmælen

Her ble det plutselig kontakt med større fisk. Et voldsomt utras og en fisk som søkte mot bunn. Flere ganger kom fisken nesten opp før den søkte mot bunn igjen, men til slutt kom den til overflata og i håven. Årets første kveite var et faktum, ironisk nok kom den når jeg minst ventet det. 4,2 kg og såvidt under minstemålet. Dog ble det en fin fight på den myke Lawson trout dorgestanga.

Kursen ble så satt mot de ytre deler av straumen igjen. Jeg gled fint inn i konvoien og fulgte lydig de andre båtene. Så slo galskapen til igjen, istedet for å snu før Offersøybrua og dorge opp straumen igjen, så fortsatte jeg under brua og inn på bukta. Plutselig ble det liv i stanga igjen, et bra utras og fisk som søkte bortover og ikke nedover lovet godt. Og ganske riktig, en fin smålaks hang på wobbleren og ble trygt loset inn i håven. Laksedorgemøydommen var brutt, en tass på 1,5 kg berga kvelden. Oppildnet av suksessen prøvde jeg den samme ruta igjen. Nok en gang ble det hogg på samme plassen, men etter noen sekunder slo fisken seg av.
Godt fornøyd med kvelden så jeg at klokka hadde passert midnatt, og  i det fjerne kunne jeg høre Bysse og Lalle rope på meg.

Så kom endelig årets første kveite.

1,5 kg er ikke all verden, men glad blir man okkesom.

Wobbleren som leverte både kveite og laks.

Mot Offersøybrua og Nappstraumen.
Til venstre ligger Hestneset med "steinborga", en god plass for de som vil fiske fra land.

Årets første rødspetter

Fredagskvelden ble brukt til litt spettemeite i området ved Hundholmen i Nappstraumen. Her er det rikelig med sandflater på ca 20 meters dybde. Den tidvis kraftige strømmen sørger for god næringstilgang, noe som gjør dette området til en svært god biotop for flatfisk av ymse slag.
Jeg fisket med et glidetakkel, to kroker på slepet og en over bommen. Strøm og vindforholdene var rolige så jeg trengte ikke å bruke mer enn 100 grams søkke. Som agn valgte jeg kokte reker, ytterste kroken på slepet fikk en Gulp sandworm som ekstra attraktor.
Fisk ble det rikelig av, men mest småtorsk som ikke nølte med å magesluke opptil flere agn. Nå førte jeg ingen statistikk, men at jeg hadde over 20 stykker ombord på et par timer er sikkert. Heldigvis ble det et par fine spetter innimellom også. Den største var småpene 1,3 kg. De sedvanlige sandflyndrene viste seg også, alle i standard asjettstørrelse, 300 - 400 gram.
Ei grei meiteøkt med mye napp og fiskekontakt, akkurat det jeg trengte etter kveitefisket i vår...

Spetter og sandflyndre i skjønn forening.

Maifiske

Det har blitt litt fiske de siste ukene, men oppdateringer her har det vært verre med. Skylda for det får det fantastiske været vi har hatt ta. Man kan da ikke sitte inne og hamre på tastaturet når gradestokken viser godt over 20+, og midnattsola har inntatt Lofoten. I dag er det skodde og mer normale temperaturer, så her kommer en samlerapport for de siste to ukene.

Det mest frustrerende har vært jakta på kveita. Tre turer har det blitt, men fremdeles så mangler kveita. Fasiten så langt er en haug med torsk, ei mista kveite under minstemålet, og ei som fulgte jiggen opp til båten. Spesielt den siste opplevelsen var nervepirrende. Jeg fisket på 20 meter dyp og hadde jigget meg opp til omtrent 10 meter da jeg kjente flere hugg i jiggen. Sakte tok jeg den opp til like under båten, etter kom ei kveite på 7-8 kg sigende. Ho stoppa og kikka på jiggen, før ho snudde kvitsida til og seilte til bunns igjen. Så nå vet jeg iallfall at den er der.

En tur etter steinbiten ble det også. For noen år siden var det en meget god steinbitbestand i Nappstraumen, de lokale viser til flere "Steinbitholler" i straumen. Dessverre så ble de hardt beskattet og fisken har nesten vært borte de senere årene. En kveld satte jeg av til å lete opp steinbitplasser, men dessverre var det fånyttes, resultatet ble som så mange ganger før torsk. Dog er ikke steinbitjakten over...

Litt ferskvannsfiske har det også blitt. Jeg er så heldig å bo like ved Reppvannet på Vestvågøy. Et vann som ligger lett tilgjengelig og huser fin ørret. Perfekt for kveldsturer. Dessverre har det ikke blitt kontakt med storfisk, men noen har det blitt på makk og sluk. Uansett har det vært flotte kveldsstunder, kåte rypestegger, jaktende silender og lekende storlom har stått for underholdningen  mellom ørrethuggene.

Fra Reppvannet mot nord og Himmeltinden

"Når bjørkeblada er som musører, biter ørreten."

En liten ørret som lot seg lure av makken.

En optimistisk ørret.

Den siste uka har det blitt pussing og maling på båten, men i går var det tid for å teste kveita igjen. Taktikken ble endret, fra jigg til meite med småsei. Småseien stod tett ved Hundholmen, så agnet kom kjapt på plass. Kveite ble det ikke, til tross for fine forhold med god drift. Derimot ble det en etterlengtet bifangst, årets første steinbit kom på dekk. En fin matfisk på 3,6 kg berget kvelden. Plassen er plottet, og steinbitjakten taes opp igjen med friskt mot i nær fremtid.

Klokka er 00:15 og kusen settes mot havn.