VM I SKREIFISKE

VM i skreifiske 2015 går over i fiskedagboka som en blandet affære fiskemessig. Fra en fredag med storfiske og god plassering på resultatlista  til en lørdag med labrere fiske og ditto plassering. Men når man legger til at været var godt, stemningen god og at arrangementet er det beste VM jeg har deltatt på så ble det i sum likevel en ypperlig VM - opplevelse.


Fredag og "Lofotcupen"

VM i skreifiske består av to ulike konkurransedager, fredag er det "Lofotcupen" og lørdag er det selve VM - dagen. De eneste konkurransene som går over to dager er lagkonkurransene.
I år fisket jeg på 4 manns - lag for Asker HK, med de gode fiskekameratene Frode Lerstein , Raymond Haaland og Arild Wilhelmsen, alle rutinerte havfiskere med mange gode plasseringer fra tidligere VM og andre havfiskekonkurranser. Arrangørene hadde vært så vennlige å plassere oss på samme båt, Viknessjarken "Juliane" fra Sortland begge dager.

Vakkert i Svolvær like før utror fredags morgen.

Raymond hadde vært ute og testfisket litt torsdagen. Han hadde gjort gode fangster i nærheten av Moholmen ikke langt fra Henningsvær. Moholmen er en kjent fiskeplass og mange av kaffetorskene tas i det området.

Raymond Haaland gjør seg mentalt klar for å sveive skrei.

Dette skulle vise seg å være et meget godt valg. Vi fant fort store stimer av bitevillig skrei på 60 meters dyp, 15 - 20 meter over bunn. Resten av dagen gikk i det som på lofotmål kalles et"hattfokk" med lite pilking og mye sveiving av skrei. Binger og baljer ble fort fulle, vi gikk tom for plastsekker og dekket fløt av fisk når de fem konkurransetimene var over. Denne videoen viser hvordan vi bokstavelig talt tråkka i skrei. Eneste lille minuset var at vi ikke hadde noen skikkelige storfisker ombord, min største drog vekta til 13,4 kg.

Raymond prøver å forflytte seg i skreidungen.

Vel inne i havn viste det seg at vi hadde gjort det meget skarpt i konkurransen. Jeg gikk hen og vant totalfangst i havfiskeklassen med mine 390 kg, Raymond ble nr to, fattige fire hekto foran Frode på tredje og med Arild på en god åttendeplass. Lagkonkurransen ledet vi soleklart, og vi så allerede for oss gull og heder der.

Gullmedalje og en flott skulptur som premie for å vinne Lofotcupen.

Lørdag og VM konkurransen.

Allerede lørdagsmorgenen burde jeg ha skjønt at dagen ikke kom til å være noen lykkedag. Det startet med at jeg glemte matpakka hjemme, så holdt jeg på å komme for sent til utror, en trailer måtte berges og veien mellom Leknes og Svolvær var stengt en periode. Heldigvis fantes det omkjøringsmuligheter slik at jeg akkurat rakk frem i tide.

Blankt hav og solskinn møtte oss på vei til Moholmen og fredagens fiskefelt. Rammene rundt VM kunne ikke vært bedre.

Vågakallen velsignet oss med et praktfullt.

Taktikken trengte vi ikke diskutere, breddfulle av selvtillit og passe cocky etter fredagen lovte vi omtrent båtføreren at han skulle få premien som beste båtfører. De ordene ble vi etterhvert nødt til å skjemmes over. Fisket var nemlig usedvanlig tregt og foregikk omtrent i dette mønsteret:
1. Vi finner store stimer på 60 meters dyp.
2. Pilkene kommer ned og fisken flytter seg 10 - 15 meter ned mot bunnen.
3. Pilkene kommer på nytt til fisken og den forsvinner fra ekkoloddet.
4. Vi haler opp og flytter et par tre båtlengder før vi er tilbake til punkt 1. Syklusen gjentas til man mister mot og håp.
Slik var fisket for alle båtene som holdt til i området ved Moholmen.

Hvordan kan det ha seg at fisk som bet sanseløst en dag virker totalt uinteressert neste dag? Jeg har selvfølgelig ikke noe fasitsvar, men man kan jo tillate seg å spekulere. For det første så var det flatt hav og solskinn, noe som visstnok ikke er bra for bettet. I tillegg var det usedvanlig mange båter samlet innenfor et lite område, langt flere enn dagen før. Med andre ord var det mye pilk i havet og ekkoloddaktivitet, noe som uroer fisken. For det tredje lå det tre store snurrevadbåter og trålet like i nærheten. De skaper også mye støy og uro i havet. Kanskje var det en kombinasjon av disse momentene? Eller så var det noe helt annet. Fakta er likevel at det var to båter som utmerket seg med store fangster, begge hadde gått i motsatt retning av alle andre, mot Austnesfjorden. Der var de bortimot alene og traff skrei som virkelig ville bite. Vinneren av havfiskeklassen Arne Auestad hadde 420 kg. Selvfølgelig var han og resten av båten hans på det laget som vi knivet mot i lagkonkurransen. Noe som gjorde oss sjanseløse i sammendraget. Men i etterpåklokskapens lys så burde vi ha skjønt hva som kom til å skje og holdt oss utenfor den store ansamlingen av båter. Som regel lønner det seg å være litt i utkanten av hovedfeltet med båter.

Innimellom klarte vi selvfølgelig å lure på noen fisker, spesielt var sjansen god dersom man var førstemann ned med pilken til stimen. Selv vant jeg båten vår etter å ha truet opp 79 kg skrei. På resultatlista holdt det akkurat til en 10. plass og premie. I lagkonkurransen fikk vi andreplass, kraftig slått av Nord Jæren havfiskeklubb.

Fra 390 kg og overfylt dekk til 79 kg og halvfullt kar.

Premiene behørig plassert der de hører hjemme, på peishylla :)

Blå pilk og ny stang.

De fire siste konkurransene jeg har fisket i VM har jeg blitt "best på båten". Det vil si at jeg har hatt flest kilo av alle ombord. Tilfeldig? Flaks? Tja, kanskje. Selv vil jeg peke på en faktor som etter min mening har vært viktig. Pilken. Som eneste mann ombord har jeg brukt blå SØVIK TORSK 500 gram. Den har levert enormt bra og gitt mye fisk.

SØVIK TORSK i blå utgave fisker meget godt.

90% av fisken jeg tok på fredag ble for eksempel tatt på denne pilken. Kanskje farlig å si, men jeg er helt sikker på at dette er den beste pilken jeg har prøvd til torskefiske om vinteren.

I tillegg fikk jeg også testet den nye stanga mi PREY JIGGER 15 - 40 pund. Et kjøp som jeg definitivt ikke angrer på. Uten tvil den beste pilkestanga jeg noensinne har hatt. Lett og smekker, men likevel med rygg nok til å takle storfisk og tunge pilker. Anbefales på det varmeste. Jeg gleder meg virkelig til å teste den på kveitejigging.

Skryt til arrangøren
Innledningsvis skrev jeg at dette er det beste VM jeg har deltatt på. Æren for dette tilfaller arrangøren, som etter min mening har hevet standarden flere hakk de siste årene. Hele arrangementet er blitt mer profesjonelt, samtidig har man likevel klart å beholde den uformelle gode stemningen og humøret, kommentarene og smilene sitter løst.
Spesielt vil jeg trekke frem innveiinga som gikk veldig raskt og smidig. Nevnes bør også den flotte sløyelinja som var satt opp til fiskerne. Man fikk sågar hjelp til sløyinga. Og som alltid hyggelige, trivelige frivillige som gjør alt de kan for at deltakerne skal få en så god opplevelse som mulig. TAKK!

Hvor er Norges Havfiskeforbund?
De to siste årene har ikke konkurransene i Svolvær vært en del av NHFs Norgescup. Forbundet har også trukket seg helt ut av arrangementet. Jeg forstår godt at det har vært en del kontroverser og uenigheter rundt regler og gjennomføring av konkurransene, men for meg fremstår det likevel som underlig at NHF ikke er representert på dette arrangementet med for eksempel en stand. Finnes det noen bedre arena for å fremme havfiskesporten i Norge? I en tid der forbundet og klubbene sliter med synkende medlemstall og forgubbing så må det jo være interessant å være i Svolvær?

Bildeserier, filmsnutter m.m. fra VM finnes i Lofotpostens fyldige dekning.

Til slutt gratuleres Tor Magne Falch fra Oslo havfiskeklubb med verdensmestertittelen og kaffetorsk på 32,2 kg

ISFISKE VINTEREN 2015

En mild høst og tidligvinter gjorde at det gikk en god stund før Kong Vinter la lokk på vanna i Lofoten. Men i januar og februar var det periodevis gode forhold, og jeg fikk unnagjort flere turer på isen. Flesteparten til Storvannet på Ballstad, men også Vikvannet på Leitebakken ble prøvd. Alle turene gav fisk. Storvannet produserer fin steikerøye med mye fisk i 3 - 4 hektosklassen, med muligheter for støøre fisk. Vikvannet huser mindre fisk som i stor grad er markinfisert.

Mars måned kom med mye regn og mildvær, så i løpet av et par uker var mesteparten av isen borte på de lavereliggende vanna. Det er det tidligste jeg har opplevd, normalt sett er også mars en måned som byr på godt isfiske.

Metoden jeg har brukt er tradisjonell pilking med lokkeskje og maggot eller reke som agn.

Bildene taler for seg, det gleder et pappahjerte å se barna arve interessen og iveren for fisket.

Viljar borer ivrig årets første hull.

Årets første ble enslig på isen. 

Selma 5 år, venter på napp

Endelig satt den :)

Godt fornøyd med den første timen.

Vakker fisk i vakre omgivelser på Ballstad.

Alltid kjekt med selskap på isen.

OPPSUMMERING AV SISTE HALVDEL 2014

Først av alt må jeg beklage at det har gått alt for lang tid siden sist innlegg. En hektisk jobbperiode som også inneholdt en ukes hjemmeeksamen, gikk raskt over i ferie med diverse oppussingsarbeid og en ferietur til Vestlandet, som igjen gikk over i en høst med sykdom i familien og heller lav motivasjon for fisking og enda lavere for blogging. Jeg lar heller dette innlegget være et resyme over hva som har skjedd på fiskefronten det siste halvåret og lover å komme sterkere tilbake i 2015.

Når man kommer opp i min alder og blir litt satt, konservativ og mer opptatt av tradisjoner og det som har vært, så er det en del ting som må gjøres for at brikkene skal falle på plass. Det blir litt sånn at dette må gjøres, for det kan jo være siste gangen det blir gjort. Litt fatalistisk kanskje, men vent til dere bikker 40...:) Noen av disse tingene har jeg fått gjort det siste halvåret. Fiske i midnattsol på yttersia av Lofotveggen er en av disse opplevelsene. Det er rett og slett eksklusivt å oppleve dette:

Klokka er midt på natta og midnattsola varmer nakken på vei inn fra "Yttersia"

Bare meg, måsen og midnattsola.

Yttersia mot vest.

Yttersia møt øst.

Fisket var ikke all verden disse kveldene. Leting etter storsei og torsk gav for det meste småsei, men noen brukbare torsker ble det. Jiggfiske med lett utstyr  i småseistimene gav en del torsk i 3 - 5 kg klassen.

Denne jiggen fisket godt etter torsken i småseistimene.

Den konservative delen av meg fikk seg en nesestyver en varm junidag. Den ble tilbrakt på Norges vakreste sted Hauklandsstranda. Her stod det en kar og plasket med en sluk blant alle de ferierende og badende. Jeg levnet ikke denne feriefiskeren stor sjanse, men plutselig ble det liv og røre rundt ham. Sluken hadde landet i en stim sjøørret og han fikk en på kiloen, og mistet en tilsvarende. En blank, feit og fin sjøørret midt på dagen, speilblankt hav, 30 grader, solskinn og x antall badende dominert av plaskende barn? Ikke akkurat etter læreboka i sportsfiske, men nok til å få meg nysgjerrig. Samme kveld stod jeg på feriefiskerens svaberg og plasket med sluk. Hvis dagfisket gav fangst, hva ville ikke kvelds og nattfisket gjøre? Vel, sjøørret ble det, men 2 fisker på tilsammen 300 gram metter heller dårlig, med mindre man har evner som det blir skrevet bok om. Uansett et fiske som skal prøves igjen.



Legg til bildetekst

Litt ut i juli skulle jeg få møte en av havfiskets racere. En kjenning ytret ønske om noen kg hysefilet, og jeg lovet at det ikke var noe problem. Turen gikk til det sørlige utløpet av Nappstraumen, ikke langt fra Straumøya. Dette er et område som "alltid" leverer fin mathyse. Mye fisk på ekkoloddet og flokker med  beitende lundefugl i overflata bar bud om en fin kveld. Jeg startet fisket med slep og hysetakkel, men til tross for mange registreringer på loddet både ved bunnen og i vannlagene uteble hysene. Av og til kan hysa gå oppe i sjøen og beite, jeg fisket meg derfor rolig oppover og fikk på denne måten to fine torsker på ca 5 kg. Hysetakkelet ble byttet ut med en jigg som jeg fisket fra bunnen og oppover i vannlagene. 10 meter under båten smalt startskuddet  på en fabelaktig time, en storsei på drøye 8 kg gav en heftig fight. Denne ble etterfulgt av stadige hugg fra jagende torsk og sei. Den største seien var 10,4 kg og 101 cm, en smellfeit og praktfull fisk som dytta persen min 0,2 kg oppover. Etter en drøy time tok jeg pause og opptelling, 10 torsk mellom 4 og 7,9 kg og 10 sei mellon 4,3 og 10,4 kg. Drømmefiske rett og slett. Fisken beitet på sild, og jeg var så heldig å være på rett plass til rett tid. Det er slike opplevelser som gjør livet som sportsfisker så spennende. Du vet aldri helt hva som kommer til å skje når turen starter.

Noen dorgeturer etter laksen i Offersøystraumen har det også blitt, men uten hell. Tre fine makreller berget dog middagen en kveld. Dette fisket skal jeg bruke litt mer tid på neste år. Koden, som i følge de lokale er "møresild", skal knekkes.

Midt i juli gikk turen til Vestlandet, nærmere bestemt Askvoll og Solund. Fisket stod ikke høyest på prioriteringslista, men noe dypping av snøret ble det. Blant annet en fin tur til familiens "hemmelige" uerplass. Denne turen gav både uer og en ny art på artslista. Endelig kan kolmule krysses av, neppe en fisk jeg kommer til å bruke mye ennergi på fremover. Ellers klarte eldstejenta Sunniva, kunststykket å få en pigghå på den sagnomsuste kongepilken. Dessverre sleit snøret på ripa og pigghåen forsvant med pilken. Bilder av mirakelet finnes ikke, men derimot opptil flere edrue vitner.

Endelig kunne pølsefingrene mine få kjenne på kolmulas spenstige kropp.  560 gram veide herligheten.

Ueren er en vakker fisk eom også gjør seg utmerket på middagsbordet.

Lyrefisket ble ikke som forventet, denne var over snittet....

Sommertorsk på 10,2 kg tatt på 180 meters dyp.

Varme sommerdager innbyr til bryggemeite, et fiske som barna setter stor pris. Her kan de se fisken når den biter, artsmangfoldet er stort og fisken bitevillig. Utstyret er også enkelt. Det holder med ei stang, et par meter sene, et splitthagl, små kroker og noen reker. På noen få timers fiske utvidet barna artslistene sine og vi fikk svartkutling, blåstål, bergnebb, berggylte og grønngylt. Ingen nye arter for meg, men tangkvabba som jeg mislykkes med å få på land var nærme.

Selma feirer sin første blåstål.

Vel hjemme i Lofoten bar det fort ut på feltet. En av mine favoritter, rødspetta, skulle til pers. Midt i Nappstraumen, mot vest, ligger et område hvor jeg ikke har fisket så mye, men som gir linefiskerne mye fin spette. Fisk over 4 kg blir tatt på line hver sommer. Så store spetter fikk ikke jeg, men to som drog vekta til 1,6 og flere rundt kiloen ble resultatet. Det store problemet var store mengder småtorsk. I løpet av tre timers fiske drog vi opp nærmere 50 agntyver i tillegg til spettene.

Greie spetter fra en ny spot i Nappstraumen

Viljar er stadig like ivrig fisker.

Sommeren ble altså helt OK i fiskesammenheng.

Høsten derimot, ble like trasig som en backclash på ei multiplikatorsnelle. Det hederlige unntaket var en tur til Røst på havfiskefestival i september. To dager med havfiske på Røsthavet var en opplevelse for minneboka. Kombiner fisket  med trivelige fiskekompiser, gjestfri lokalbelfolkning, mektig natur og gode plasseringer på resultatlista så ble det en plusshelg.

God stemning på vei til feltet.

På samme båt som storfisker Kjell Torbjørnsen, en ære :)

Ikke alle var like heldige med plassen.

95 kg første dag holdt til en 5. plass.

Sei på drøye 8 og torsk på 14,2 hjalp godt i kassen på dag 2.

170,8 kg holdt til andreplass dag 2.

Flere bilder finnes her. Komplett resultatliste finnes på sidene til Norges Havfiskeforbund.

En kveld tidlig i september fikk jeg et par timer i Reppvatnet, Flue og dubb var metoden som gav et par fine ørreter. De ser fine ut, men er dessverre fulle av mark.

Kamikazestingsild. Dessverre feilkroka, og følgelig ingen ny art på lista.

Fin ørret, men skinnet bedrar.

I november ble det så en tur til Storvannet på Ballstad. Røya trekker inn for å gyte på varpa, og utstyrt med røyeblink og reker kan man gjøre gode fangster. Sammen med de to minste barna ble det en fin fangst, spesielt artig for minstejenta som nå har røyepers på 420 gram.

En times fiske på røyevarpet.

Lita jente og stor stang, Selma har full kontroll.

Selma 5 år, røyepers 420 gram.

Når dette skrives har vi passert februar 2015, fiskelysten er på vei tilbake, skreien på vei inn Vestfjorden og jeg lover å være mer aktiv på bloggen.