(SJØ)ØRRETEN ER PÅ HUGGET

De siste turene har jeg prioritert å bruke på ørret/sjøørret. I en kort periode like etter at isen går trekker sjøørreten inn på grunnere vann for å meske seg med stingsild, tanglopper og småreker. Er du på plass da, kan du virkelig gjøre det skarpt. Det fikk jeg erfare på årets første tur. 

Sammen med mine to yngste håpefulle har jeg hatt tre turer den siste uka. Alle med godt resultat. Første kvelden gav 5 fisk mellom 600 og 1200 gram på de 6 første kastene. Tilsammen landet vi 12 fisker den kvelden, hvorav halvparten ble gjenutsatt og resten ble mat for svigermor. Viljar klinket til med kveldens største, ny pers på 1,2 kg.

Et par dager senere ble det en ny tur til samme området. På ny ble det et tosifret antall i håven, men også denne gangen fikk de fleste svømme videre. De som ble ofret gikk rett inn i naturalhusholdningens byttehandel. I følge Viljar så baker nabokona vår verdens beste lefser, han er derfor svært interessert i å gjøre et bytte med henne. Denne gangen var han godt fornøyd,dagens kurs ble 2,5 kg sjøørret vekslet inn i 5 lefseleiver.

Siste turen ble mer utfordrende. Sol og blankstille er ikke ideelt når man fisker på grunt vann. Fisken blir sky og vanskelig å få til å ta. Det ble til slutt to stykk som lot seg friste av rosa rekeflue fisket på lang fortom etter en flytende bombardadupp.

På turene har jeg vekslet mellom sluk og dupp med flue. Best resultat har det vært på en lett skjesluk og rosa rekeflue, Pattegris, i str 6. Men jeg tror at det for det meste dreier seg om presentasjon og innsveivingshastighet. Spesielt på siste turen fikk jeg erfare dette. Da var sluk nytteløst. Men en laaang fortom, 3 meter, og sakte innsveving med hyppige stopp gav til slutt et par fine fisker.

Årets første

Etter 5 kast...

10 grams sluk med god bæreflate fisket sakte inn gav resultat.

Denne satt langt inne, men lang fortom og rosa Pattegris ble løsningen 690 gram.

Selma perser med 820 gram

Selma har full kontroll.

Fin størrelse

Disse ble etterhvert byttet inn i lefser :)

Rosa Pattegris trigger til hugg.

VM I SKREIFISKE 2016

Aldri har jeg følt meg så lurt og snytt på 1. april som etter årets første VM - dag. Heldigvis rettet dag to opp noe av inntrykket, men VM 2016 vil uansett ikke bli husket på grunn av fisket.

1. april er dagen for å å lure og bli lurt. I år klarte jeg kun å lure meg selv, i tillegg ble jeg lurt av en hyggelig, men ikke særlig kompetent båtfører og ei havfiskestang som ikke tålte presset. Og som om ikke det var nok, så hadde yr.no i ei heil uke, lurt oss til å tro at været skulle bli strålende både fredag og lørdag. På vei til Svolvær skjønte jeg at det ikke kom til å bli slik. På Gimsøybrua registrerte jeg 17 m/s fra sørvest på vindmåleren. Langt fra ideelle forhold i Vestfjorden. Vel fremme i Svolvær i åttetida bare for å konstatere at utror var utsatt til klokka 12:30. Godt at man da hadde gode venner med hotellrom og store mengder fiskeskitprat på lager.

Heldigvis holdt Yr ord, og været roet seg som lovet. Vi kom oss, tradisjonen tro med litt møye, ombord i dagens båt. Taktikken var klar og kursen gikk rett mot området ved flyplassen og Austnesfjorden. Det var å narre seg selv igjen. Der var det lite å se på ekkoloddet, og den fisken som var stod innesperra av kilometervis med garnlenker. Skipperen imponerte heller ikke. Første nedslipp ble omtrent slik.

Skipper: - Kara, vi prøva hær, der står nånn feska ved buunen!
30 sekunder senere:
Askermann: Hvor dypt er det her?
Skipper: Dær e cerka 90 favne!
Askermann hoderegner noen sekunder.
Askermann: Hva søren sier du?
Lofotmann blander seg inn: Ka i hælvetta sei du? Feska vi på 90 favne? Hiv opp kara, det her e peise, steike tuillat.

Symptomatisk for resten av dagen. Vi fiska i en time og kjørte båt i tre timer. Sjøl fikk eg niks, nada ingenting i å veie inn. Fire timer på Vestfjorden, ikke en spord på dekk. Flaut. En halvtime før slutt knakk stanga mi tvers av. Dagen var fullbyrdet, og jeg følte meg som havfiskesportens Donald Duck. De andre gjorde det ikke noe bedre. EN skrei på fem mann på fire timer. Vi luska oss til havn, sneik oss inn på hotellet, pleide stoltheten og vant festen.

Raymond og Frode gjør klart.

Helge er klar.

Dagsfangsten til fire mann.

Raymond med seien.

Lørdagen ble litt bedre både vær og fiskemessig. Legg til en båtfører som var interessert og flink. Han tok oss med utover mot Moholmen, og klarte å gi oss gode fiskeforhold til tross for hissig østavind. Nok en gang var jeg på båt med Haugesunds skreikjendis Raymond, i tillegg var der et par hyggelige karer fra Nord Jæren havfiskeklubb. Blant annet fredagens vinner og skreifiskelegende Arne Auestad. Vel ute på feltet så vi bra med fisk på ekkoloddet, og garnbåtene rundt oss drog fulle garn. Men bite? Nei, det var ikke skreien villig til. En og annen kom likevel ombord. Selv kunne jeg veie inn 31 kg skrei ved konkurransen slutt. Nr. to på båten slått av Auestad med knappe ni kg. Det skulle holde til ellevte plass på i konkurransen.

Svolvær før utror

Svolvær

Jekta under Vågakallen

Lite fisk, men vakre inntrykk.

Dagens fangst. Hysa var høydepunktet med sine 3,2 kg.

Årets VM blei altså en gedigen nedtur fiskemessig. Resten av opplegget var bra. Arrangøren blir stadig bedre og stemninga under årets premieutdeling var den beste noensinne. Så får det heller være at de hadde rotet med premiene og jeg endte opp som vinner? av tredjepremien på tomannslag sammen med?

Tre glade mann med premie på tomannslag.

Om det blir noe neste år er usikkert. De vil blant annet justere prisen opp til 2200,- pr dag. Noe som er en økning på 22%. For dyrt etter min mening.

Alt om VM finner du her.

PÅSKEFISKE 2016

Påskefisket i år kokte ned til to turer. En tur på Vestfjorden etter skreien og en tur på isen etter røya.

De første dagene i den stille uke var kalde, men fine. Forholdene for isfiske var derfor perfekte. Tirsdagen fikk jeg lurt inn en tur sammen med de to yngste i familien, Viljar og Selma. Storvannet på Napp i Flakstad var målet som skulle gi oss røyer. Utstyrt med maggot og Attraqua gikk vi løs med isborrene, men iveren la seg fort for røya var treg og bare to stykker lot seg lokke opp på isen av den tålmodige høvdingen i familien. Begge på en kombinasjon av maggot og Attraqua. Den største drog vekta såvidt forbi 200 grams merket. En OK steikefisk, rød i kjøttet, men dessverre markinfisert. Godt vi hadde pølser med oss.

Trøstespising av primuspølser funker fint når isfisket ikke gir resultater.

Litt lek for å holde varmen.

En kos for fiskelykke

210 gram med markinifisert røye.

Siden båten fremdeles står på land måtte jeg sette min lit til å få haike med noen andre til skreifeltene i Vestfjorden. Skjærtorsdag ble det en mulighet, en fiskende lærerkollega fra Vestlandet hadde en plass på båten sin. Rykta ville ha det til at skreien var treg å bite, men morrabettet hadde gitt litt fisk. Vi hadde derfor satt utror til klokka 06:00. Tidlig på en fridag, men når stortorsken venter så var det ikke noe problem å komme seg opp. Turen fra Ballstad og ut på feltet gikk på et kvarters tid, og vel ute var vi i godt selskap. Over vannet lå båtene tett og 55 meter under oss markerte ekkoloddet for tette skreistimer. Tre timer senere var 21 av skreiene på dekket. Stor fin skrei, flere fisker over 10 kg. Den største min veide inn til 16,7 kg. En grei start på sesongen og fin oppvarming til VM i skreifiske. Fisken tok kun på pilk, og for min del var det "sikkerstikket" blå Søvik torsk som gav mest fisk.

Det kvitnar i djupet!

Fisk på.

Skrei av ypperste kvalitet

Lofotveggen fra Ballstad mot Å

Godt selskap og god stemning

Dagens største 16,7 kg

ISFISKEKONKURRANSE

Sist søndag tok arrangerte Vestvågøy jeger og fiskerforening isfiskekonkurranse på Storvannet ved Ballstad. Som medlem av arrangementskomiteen ble det ikke så mye fisking på meg, men heldigvis forsvarte Viljar familiens ære på mesterlig vis.

Det er tre år siden sist VVJFF arrangerte isfiskekonkurranse. Værgudene og upålitelige isforhold har ikke spilt på lag de to siste årene, men denne gangen klaffet det. 50 cm tjukk is, sol og vindstille gjorde de tre timene på isen til en svært så hyggelig affære for de 27 isfiskerne som deltok i konkurransen. Selv om ikke fiskebettet var all verden. For min del var fiskingen underordnet mine plikter i arrangementskomiteen, men jeg fikk hjulpet Selma og Viljar slik at de fikk fisket noe av tiden. For Viljar sin del gikk det svært så bra, med hjelp av oransje Attraqua på kroken fikk han to røyer opp på isen. De veide inn til 495 gram, noe som holdt til andreplass i klassen for barn.

Selma fisket tålmodig under Skottindens oppsyn, men det ble dessverre ingen røye denne gangen.

Viljar jubler for dagens andre røye.

Konkurransinstinktet er vekket, de andre deltagerne holdes under oppsyn.

Attrqua gjorde susen igjen.

Konkurransens største fisk veide inn til 350 gram, og den beste fiskeren veide inn 1355 gram. Til sammen fisket 27 fiskere 20 røyer.

Flere bilder og resultatliste finnes på VVJFFs facebookside.

2016 STARTER MED ISFISKE

Årets første tur ble isfiske etter røya på Storvannet i Flakstad kommune. Sammen med Viljar og Selma ble det en fortreffelig start på 2016. Vi fikk testet et nytt vann, nytt røyeagn og ikke minst - alle fikk fisk.

Et av målene for 2016 er å teste ut nye fiskevann og fiskeplasser i ulike deler av Lofoten. Derfor passet det godt at årets første tur gikk til Storvatnet i Flakstad kommune. En artikkel i Lofotposten hadde vekket nysgjerrigheten. Innimellom bursdager, håndballkamper og andre familiære sysler pekte lørdags formiddag seg ut som ledig på kalenderen. Etter en god periode med temperaturer mellom 10 og 20 minus var det godt å se kvikksølvet stabilisere seg rundt 0, med vindstille og sol på toppene ble det ei gjev stund på isen.

En snill og flink storebror bør alle jenter ha.

Storvatnet ligger kloss inntil E - 10 mellom Napp og Vareid og er meget lett tilgjengelig. Fra parkeringsplassen er det bare 15 - 20 meter før man kan starte å fiske. Minstejenta Selma, fikk æren av å teste det første hullet, og før storebror Viljar var i gang med sitt fiske fikk ho første røya opp på isen. Siden nappet det jevnt og trutt, og i løpet av et par timer var 16 røyer mellom 50 og 250 gram landet. Ikke all verdens til størrelse, men artig for ungene.

Attraqua er et nytt kunstig agn utviklet blant annet for røye, diverse fangstrapporter på nettet virker lovende. Så jeg tok sjansen og bestilte tre bokser  fra Salar sport. Agnet skuffet ikke, det satt godt på kroken og falt tydeligvis i smak hos røya. Jeg vekslet litt og fisket vekselsvis med reke og attraqua, Her gikk kunstagnet seirende ut av duellen med 8 - 1. Det blir spennende å prøve videre. Fruen i huset er i alle fall fornøyd. Maggot i kjøleskapet er en kime til konflikt...

De største ble med hjem, de minste fikk ørna og kråka.

MAI, JUNI OG JULI - FRA TRASIG TIL SLETT IKKE SÅ VERST

Alt for lenge siden siste oppdatering, jeg kunne hostet opp en mengde gode og mindre gode forklaringer, men lar være og lover heller å skjerpe meg fremover. Trøsten får være at jeg nå har mer enn nok å skrive om, for det har blitt mange fisketurer, spesielt etter at jeg tok sommerferie. Denne gangen vil jeg bygge innlegget opp rundt fisket etter de ulike artene som har dominert fisket mitt. Det blir litt tekst og mye bilder :)

KVEITE
De få fisketurene som jeg fikk gjort i mai og første halvdel av juni var viet kveita. Til sammen åtte turer og over 25 timer ble brukt på å kurtisere havets dronning. Men til ingen nytte. Jeg presenterte jigger i ulike farger, fasonger og størrelser. Agnfiske med blodfersk småsei og årsgammel makrell ble forsøkt. Gamle hotspots og nye posisjoner ble prøvd. Men det hele kokte ned til et hogg og en kontakt som varte i et par minutter. For første gang siden jeg startet fisket i Nappstraumen gikk jeg hele forsommeren uten å få kveite. Nå kan det jo selvsagt ha noe både med fiskeren og haillet å gjøre, men trolig har det minst like  med den totale beskatningen av kveita i Nappstraumen å gjøre. Det er ikke tvil om at kveita i området beskattes hardt, trolig for hardt. De 25 - 30 gjestene ved campen til Nordic Sea Angling som fisker i straumen hver dag fra mai til september tar sin del. Så er det de lokale fritidsfiskerne med sine kveiteliner, et forsiktig anslag er at det står ca. 2 km kveiteline ute til enhver tid på forsommeren. I tillegg kommer de lokale sportsfiskerne og de tilreisende undervannsjegerne. I sum blir dette for mye. Noe også de lokale linefiskerne har fått erfare, dårligste sesong i manns minne er omkvedet der. Mange av de avsluttet sesongen før planlagt pga. den dårlige fangsten.
Ut på sommeren har det blitt noen småkveiter på meg, alle tatt som bifangst under spettemeite. Den største på drøye 4 kilo gav god kamp på 6 - 12 punds - stanga.

TORSK
Når skreien siger mot nord i april/mai så dabber interessen for torskefiske fort. I mai og juni blir torsken stort sett en irriterende bifangst under kveitefisket, og senere på sommeren en enda mer irriterende agntjuv på rødspettetaklene. Torsken som går inne i selve Nappstraumen er som regel av mindre størrelse og kveisinfisert, men om man kommer seg litt utenfor straumen enten i Vestfjorden eller på Yttersia så er det gode sjanser for større fisk. I juni hadde jeg et godt fiske etter torsk i 3 - 5 kg klassen. Dette var fisk som stod på bare 15 meter og beitet rognkjeksrogn. På lett utstyr med jigger og pilker på 100 - 150 gram ble det et artig fiske. Senere fikk jeg flere fine fisker som bifangst når jeg speedjigget etter storsei.

Fin sommertorsk på drøye 12 kg, tatt på speedjigging med shad.

Min tredje kongetorsk, pent gjenutsatt for å bringe hell og lykke.

Fin grunntorsk på 3 - 5 kg, tatt på 100 grams Hakumapilk .

STEINBIT
Nappstraumen hadde tidligere en god bestand av steinbit, men pga. hardt kommersielt fiske har bestanden vært svak i en lengre periode. Nå er det derimot ting som tyder på at noe er på gang. Som regel tar jeg steinbit som bifangst under spette eller hysefisket. Slik har det vært også i år. Fire steinbiter har jeg fått, i tillegg fikk Viljar sin aller første. Størrelsen er ikke all verden, men fin matfisk i 2 - 3 kg klassen.

Viljar med sin første steinbit, 2,7 kg.

Steinbit på 3,1 kg. 

Steinbit på 3 kg.

LAKS
Det største lakseførende vassdraget i Lofoten, Farstadvassdraget, munner ut i Nappstraumen. Selve vassdraget er stengt for alt fiske, men før man kommer til fredningssona er det et lengre område med tidevannsstrøm, Offersøystraumen, som gir et godt fiske både fra land og båt. Jeg er ikke den ivrigste laksefiskeren, men noen dorgeturer har det blitt. På et par av disse turene ble det også fisk. Metoden er enkel, 27 grams møresild i ulike farger, to stenger ute og dorg opp og ned i strømmen. Til tider kan det være folksomt i strømmen med dorgere og folk som står på land. Da er jeg ikke så ivrig, dorging i konvoi er ikke min greie. Likevel har jeg klart å få et par lakser, blant annet ble persen hevet til 2,6 kg ei natt seint i juni. Senere kom også en liten kar på 1,6 kg opp.
Laksefisket i straumen har denne våren og sommeren vært omstridt, grunneierne i vassdraget ønsker fredning også i Offersøystraumen. Noe som selvfølgelig ikke har blitt godt mottatt blant de mange brukerne av området. Les mer her.

Lakselva som er en del av Farstadvassdraget.

Laks 1,6 kg tatt på 27 grams Møresild.

2,6 kg og ny pers.

"Laksfie"

Blir mange fine kveldsstunder når man dorger.

SEI

Seifisket kom sent i gang denne sesongen, mye vind fra nordlig kant gjorde at jeg ikke kom meg ut til de beste områdene på nordsida før langt ut i juli. Med et unntak, en kveld tidlig i juli gikk det mye sild lengst sør i Nappstraumen. Her var både storsei, spekkhoggere og yrkesfiskere på jakt etter silda. Et mektig skue å se spekkhoggerne jage sild, dessverre skremte de nok også storseien som jaget i dypet. For det ble bare noen få opp til 5 kg i båten selv om det var mye å se på loddet. Seien ville ikke ta. Noen uker senere fikk jeg likevel oppleve bitevillig sei på Yttersia. En kveldsøkt på et par timer gav et utrolig seifiske. Speedjigging med shadjigger og lett utstyr gav full uttelling og fisk fra 3 - 8 kg bet som besatt. Noen få dager senere ble det på nytt tur til samme området, og på første nedslipp smalt det skikkelig, etter en herlig fight kunne en sei på 12,2 kg kleppes ombord. Ny rekord! Den første timen var fisket like godt som sist gang, men så fikk vi føle på storseiens lunefulle adferd. Den sluttet helt å bite, selv om vi registrerte mye fisk på ekkoloddet. 

12,2 kg og ny pers!

Resultat av et par timers speedjigging.

8,1 kg

RØDSPETTE

Selve karakterarten for Nappstraumen er rødspette. Den er der i stort antall og med store eksemplarer. Hvert år tar linefiskerne fisk på 4 kg +. Så stor har ikke jeg fått enda. Men håpet er å bikke 3 kg grensa i løpet av sesongen. Det beste fisket er på sensommeren og høsten, da er også spetta klart best som matfisk. Sesongen etter spetta har hittil vært svært bra. I den nordlige delen av Nappstraumen har jeg fått et titalls spetter over kilogrensen med en toppfisk på 2,42 kg. Jeg tror at jeg har knekt noe av koden for å ta de største spettene, mer om dette kommer i et eget innlegg på bloggen senere.

Helt i slutten av juli hadde jeg og min yngste datter, Selma 6 år, en minnerik formiddagstur etter den rødprikkete. I løpet av en drøy times fiske landet hun tre spetter 1,4 - 1,6 og 1,9 kg. Selv fikk jeg noen mindre samt en på 1,4 og en på 2,42 kg. 

Selma og favorittfisken rødspette

2,42 kg og årsbeste.

Så glad blir Selma når hun får spette på 1,9 kg.

Grei snittstørrelse

1,7 kg

HYSE

Lengst sør i Nappstraumen, like før den munner ut i Vestfjorden, er en "sikkerplass" etter hysa. Hysa er en fisk jeg gjerne fisker, både for sporten og maten sin del. Hysa er en hissig fighter som tidvis kan være lunefull og vanskelig å få. I tillegg er det en god og anvendelig matfisk. Hysefisket foregår med paternostertakkel med makrell som agn, selv om den også tar reke og noen få ganger foretrekker kunstagn som små pilker eller mindre opphengere. Vanlig størrelse er 2 - 3 kg i straumen, men der finnes helt sikkert større. Årets største er hittil på 2,98 kg.

En typisk fangst etter ei økt med hysefiske. Hysa dominerer, men bifangsten er heller ikke til å kimse av.

GJESTER

Denne sommeren har jeg hatt med meg flere gjester på fisketur, noe som er særs hyggelig. Spesielt livet som sportsfisker i sjøen være litt ensomt her. "Flyndrefiske med stang, går det an?" I juni fikk jeg med meg min kjære far på en dorgetur etter laksen. Dessverre uten laks i båten. Men likevel en fin tur. Det er ham jeg skal takke for å ha vekket fiskeinteressen. Det er ikke få turer jeg har hatt med ham i oppveksten.

Pappa justerer bremsen og håper på laksefangst.

Senere fikk jeg med meg to svært så hyggelige østlendinger som jeg har knyttet kontakt med via facebook. De var i Lofoten på ferie og ble med meg på rødspetteturer. Sent i juni hadde jeg en riktig så hyggelig tur sammen med karpefisker Marius Iversen. Selv om tåka hemmet oss noe fikk vi innimellom fiskeprat, både rødspette, småkveite og steinbit på dekk. Takk for turen Marius, nå har jeg en karpetur til gode :)

Marius og spetta. (Foto Marius Iversen)

Litt ut i juli kom så Per Rune Holmøy innom. To fiskeinteresserte, ølglade liverpoolsupportere på tur hadde mye å prate om innimellom rødspettene. Per Rune hadde aldri fått spette før, det ordnet seg og han landet godt over 10 spetter med en toppfisk på 1,59. Grei start som spettefisker. Takk for turen Per Rune, nå har jeg en abbortur til gode :)

Per Rune med en brukbar torsk på 3,3 (Foto Per Rune Holmøy)

Per Rune med kveldens største rødspette, 1,59 kg (Foto Per Rune Holmøy)

Senere fikk jeg også med meg nabo og jaktkompis Anders Nilsen på en seitur. En flott mann å ha med seg, for han fungerte mest som klepper, bløgger og sløyer. Takk for turen Anders, neste gang tar du storseien :)

Anders Nilsen, raskere enn sin egen skygge med sløyekniven.

IKKE BARE FISKE

Kveldsturer i Nappstraumen byr på fisk, men også mektige naturopplevelser. Et minne er spekkhoggerflokken som jaget sild rundt båten, et annet er havørna som hentet småseimiddag bare noen få meter fra båten, et tredje er havsula som stupte etter sild og et fjerde er havertflokken, som var mektig der den låg i kveldssola på et skjær ved Æsholmane.

Så har man dette: