onsdag 25. mars 2015

VM I SKREIFISKE

VM i skreifiske 2015 går over i fiskedagboka som en blandet affære fiskemessig. Fra en fredag med storfiske og god plassering på resultatlista  til en lørdag med labrere fiske og ditto plassering. Men når man legger til at været var godt, stemningen god og at arrangementet er det beste VM jeg har deltatt på så ble det i sum likevel en ypperlig VM - opplevelse.


Fredag og "Lofotcupen"

VM i skreifiske består av to ulike konkurransedager, fredag er det "Lofotcupen" og lørdag er det selve VM - dagen. De eneste konkurransene som går over to dager er lagkonkurransene.
I år fisket jeg på 4 manns - lag for Asker HK, med de gode fiskekameratene Frode Lerstein , Raymond Haaland og Arild Wilhelmsen, alle rutinerte havfiskere med mange gode plasseringer fra tidligere VM og andre havfiskekonkurranser. Arrangørene hadde vært så vennlige å plassere oss på samme båt, Viknessjarken "Juliane" fra Sortland begge dager.

Vakkert i Svolvær like før utror fredags morgen.
Raymond hadde vært ute og testfisket litt torsdagen. Han hadde gjort gode fangster i nærheten av Moholmen ikke langt fra Henningsvær. Moholmen er en kjent fiskeplass og mange av kaffetorskene tas i det området.

Raymond Haaland gjør seg mentalt klar for å sveive skrei.

Dette skulle vise seg å være et meget godt valg. Vi fant fort store stimer av bitevillig skrei på 60 meters dyp, 15 - 20 meter over bunn. Resten av dagen gikk i det som på lofotmål kalles et"hattfokk" med lite pilking og mye sveiving av skrei. Binger og baljer ble fort fulle, vi gikk tom for plastsekker og dekket fløt av fisk når de fem konkurransetimene var over. Denne videoen viser hvordan vi bokstavelig talt tråkka i skrei. Eneste lille minuset var at vi ikke hadde noen skikkelige storfisker ombord, min største drog vekta til 13,4 kg.
Raymond prøver å forflytte seg i skreidungen.

Vel inne i havn viste det seg at vi hadde gjort det meget skarpt i konkurransen. Jeg gikk hen og vant totalfangst i havfiskeklassen med mine 390 kg, Raymond ble nr to, fattige fire hekto foran Frode på tredje og med Arild på en god åttendeplass. Lagkonkurransen ledet vi soleklart, og vi så allerede for oss gull og heder der.

Gullmedalje og en flott skulptur som premie for å vinne Lofotcupen.

Lørdag og VM konkurransen.

Allerede lørdagsmorgenen burde jeg ha skjønt at dagen ikke kom til å være noen lykkedag. Det startet med at jeg glemte matpakka hjemme, så holdt jeg på å komme for sent til utror, en trailer måtte berges og veien mellom Leknes og Svolvær var stengt en periode. Heldigvis fantes det omkjøringsmuligheter slik at jeg akkurat rakk frem i tide.

Blankt hav og solskinn møtte oss på vei til Moholmen og fredagens fiskefelt. Rammene rundt VM kunne ikke vært bedre.
Vågakallen velsignet oss med et praktfullt.

Taktikken trengte vi ikke diskutere, breddfulle av selvtillit og passe cocky etter fredagen lovte vi omtrent båtføreren at han skulle få premien som beste båtfører. De ordene ble vi etterhvert nødt til å skjemmes over. Fisket var nemlig usedvanlig tregt og foregikk omtrent i dette mønsteret:
1. Vi finner store stimer på 60 meters dyp.
2. Pilkene kommer ned og fisken flytter seg 10 - 15 meter ned mot bunnen.
3. Pilkene kommer på nytt til fisken og den forsvinner fra ekkoloddet.
4. Vi haler opp og flytter et par tre båtlengder før vi er tilbake til punkt 1. Syklusen gjentas til man mister mot og håp.
Slik var fisket for alle båtene som holdt til i området ved Moholmen.

Hvordan kan det ha seg at fisk som bet sanseløst en dag virker totalt uinteressert neste dag? Jeg har selvfølgelig ikke noe fasitsvar, men man kan jo tillate seg å spekulere. For det første så var det flatt hav og solskinn, noe som visstnok ikke er bra for bettet. I tillegg var det usedvanlig mange båter samlet innenfor et lite område, langt flere enn dagen før. Med andre ord var det mye pilk i havet og ekkoloddaktivitet, noe som uroer fisken. For det tredje lå det tre store snurrevadbåter og trålet like i nærheten. De skaper også mye støy og uro i havet. Kanskje var det en kombinasjon av disse momentene? Eller så var det noe helt annet. Fakta er likevel at det var to båter som utmerket seg med store fangster, begge hadde gått i motsatt retning av alle andre, mot Austnesfjorden. Der var de bortimot alene og traff skrei som virkelig ville bite. Vinneren av havfiskeklassen Arne Auestad hadde 420 kg. Selvfølgelig var han og resten av båten hans på det laget som vi knivet mot i lagkonkurransen. Noe som gjorde oss sjanseløse i sammendraget. Men i etterpåklokskapens lys så burde vi ha skjønt hva som kom til å skje og holdt oss utenfor den store ansamlingen av båter. Som regel lønner det seg å være litt i utkanten av hovedfeltet med båter.

Innimellom klarte vi selvfølgelig å lure på noen fisker, spesielt var sjansen god dersom man var førstemann ned med pilken til stimen. Selv vant jeg båten vår etter å ha truet opp 79 kg skrei. På resultatlista holdt det akkurat til en 10. plass og premie. I lagkonkurransen fikk vi andreplass, kraftig slått av Nord Jæren havfiskeklubb.


Fra 390 kg og overfylt dekk til 79 kg og halvfullt kar.

Premiene behørig plassert der de hører hjemme, på peishylla :)

Blå pilk og ny stang.

De fire siste konkurransene jeg har fisket i VM har jeg blitt "best på båten". Det vil si at jeg har hatt flest kilo av alle ombord. Tilfeldig? Flaks? Tja, kanskje. Selv vil jeg peke på en faktor som etter min mening har vært viktig. Pilken. Som eneste mann ombord har jeg brukt blå SØVIK TORSK 500 gram. Den har levert enormt bra og gitt mye fisk.
SØVIK TORSK i blå utgave fisker meget godt.

90% av fisken jeg tok på fredag ble for eksempel tatt på denne pilken. Kanskje farlig å si, men jeg er helt sikker på at dette er den beste pilken jeg har prøvd til torskefiske om vinteren.

I tillegg fikk jeg også testet den nye stanga mi PREY JIGGER 15 - 40 pund. Et kjøp som jeg definitivt ikke angrer på. Uten tvil den beste pilkestanga jeg noensinne har hatt. Lett og smekker, men likevel med rygg nok til å takle storfisk og tunge pilker. Anbefales på det varmeste. Jeg gleder meg virkelig til å teste den på kveitejigging.

Skryt til arrangøren
Innledningsvis skrev jeg at dette er det beste VM jeg har deltatt på. Æren for dette tilfaller arrangøren, som etter min mening har hevet standarden flere hakk de siste årene. Hele arrangementet er blitt mer profesjonelt, samtidig har man likevel klart å beholde den uformelle gode stemningen og humøret, kommentarene og smilene sitter løst.
Spesielt vil jeg trekke frem innveiinga som gikk veldig raskt og smidig. Nevnes bør også den flotte sløyelinja som var satt opp til fiskerne. Man fikk sågar hjelp til sløyinga. Og som alltid hyggelige, trivelige frivillige som gjør alt de kan for at deltakerne skal få en så god opplevelse som mulig. TAKK!

Hvor er Norges Havfiskeforbund?
De to siste årene har ikke konkurransene i Svolvær vært en del av NHFs Norgescup. Forbundet har også trukket seg helt ut av arrangementet. Jeg forstår godt at det har vært en del kontroverser og uenigheter rundt regler og gjennomføring av konkurransene, men for meg fremstår det likevel som underlig at NHF ikke er representert på dette arrangementet med for eksempel en stand. Finnes det noen bedre arena for å fremme havfiskesporten i Norge? I en tid der forbundet og klubbene sliter med synkende medlemstall og forgubbing så må det jo være interessant å være i Svolvær?

Bildeserier, filmsnutter m.m. fra VM finnes i Lofotpostens fyldige dekning.

Til slutt gratuleres Tor Magne Falch fra Oslo havfiskeklubb med verdensmestertittelen og kaffetorsk på 32,2 kg

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar