tirsdag 3. mars 2015

OPPSUMMERING AV SISTE HALVDEL 2014

Først av alt må jeg beklage at det har gått alt for lang tid siden sist innlegg. En hektisk jobbperiode som også inneholdt en ukes hjemmeeksamen, gikk raskt over i ferie med diverse oppussingsarbeid og en ferietur til Vestlandet, som igjen gikk over i en høst med sykdom i familien og heller lav motivasjon for fisking og enda lavere for blogging. Jeg lar heller dette innlegget være et resyme over hva som har skjedd på fiskefronten det siste halvåret og lover å komme sterkere tilbake i 2015.

Når man kommer opp i min alder og blir litt satt, konservativ og mer opptatt av tradisjoner og det som har vært, så er det en del ting som må gjøres for at brikkene skal falle på plass. Det blir litt sånn at dette må gjøres, for det kan jo være siste gangen det blir gjort. Litt fatalistisk kanskje, men vent til dere bikker 40...:) Noen av disse tingene har jeg fått gjort det siste halvåret. Fiske i midnattsol på yttersia av Lofotveggen er en av disse opplevelsene. Det er rett og slett eksklusivt å oppleve dette:

Klokka er midt på natta og midnattsola varmer nakken på vei inn fra "Yttersia"

Bare meg, måsen og midnattsola.

Yttersia mot vest.

Yttersia møt øst.

Fisket var ikke all verden disse kveldene. Leting etter storsei og torsk gav for det meste småsei, men noen brukbare torsker ble det. Jiggfiske med lett utstyr  i småseistimene gav en del torsk i 3 - 5 kg klassen.
Denne jiggen fisket godt etter torsken i småseistimene.



Den konservative delen av meg fikk seg en nesestyver en varm junidag. Den ble tilbrakt på Norges vakreste sted Hauklandsstranda. Her stod det en kar og plasket med en sluk blant alle de ferierende og badende. Jeg levnet ikke denne feriefiskeren stor sjanse, men plutselig ble det liv og røre rundt ham. Sluken hadde landet i en stim sjøørret og han fikk en på kiloen, og mistet en tilsvarende. En blank, feit og fin sjøørret midt på dagen, speilblankt hav, 30 grader, solskinn og x antall badende dominert av plaskende barn? Ikke akkurat etter læreboka i sportsfiske, men nok til å få meg nysgjerrig. Samme kveld stod jeg på feriefiskerens svaberg og plasket med sluk. Hvis dagfisket gav fangst, hva ville ikke kvelds og nattfisket gjøre? Vel, sjøørret ble det, men 2 fisker på tilsammen 300 gram metter heller dårlig, med mindre man har evner som det blir skrevet bok om. Uansett et fiske som skal prøves igjen.


Legg til bildetekst

Litt ut i juli skulle jeg få møte en av havfiskets racere. En kjenning ytret ønske om noen kg hysefilet, og jeg lovet at det ikke var noe problem. Turen gikk til det sørlige utløpet av Nappstraumen, ikke langt fra Straumøya. Dette er et område som "alltid" leverer fin mathyse. Mye fisk på ekkoloddet og flokker med  beitende lundefugl i overflata bar bud om en fin kveld. Jeg startet fisket med slep og hysetakkel, men til tross for mange registreringer på loddet både ved bunnen og i vannlagene uteble hysene. Av og til kan hysa gå oppe i sjøen og beite, jeg fisket meg derfor rolig oppover og fikk på denne måten to fine torsker på ca 5 kg. Hysetakkelet ble byttet ut med en jigg som jeg fisket fra bunnen og oppover i vannlagene. 10 meter under båten smalt startskuddet  på en fabelaktig time, en storsei på drøye 8 kg gav en heftig fight. Denne ble etterfulgt av stadige hugg fra jagende torsk og sei. Den største seien var 10,4 kg og 101 cm, en smellfeit og praktfull fisk som dytta persen min 0,2 kg oppover. Etter en drøy time tok jeg pause og opptelling, 10 torsk mellom 4 og 7,9 kg og 10 sei mellon 4,3 og 10,4 kg. Drømmefiske rett og slett. Fisken beitet på sild, og jeg var så heldig å være på rett plass til rett tid. Det er slike opplevelser som gjør livet som sportsfisker så spennende. Du vet aldri helt hva som kommer til å skje når turen starter.




Noen dorgeturer etter laksen i Offersøystraumen har det også blitt, men uten hell. Tre fine makreller berget dog middagen en kveld. Dette fisket skal jeg bruke litt mer tid på neste år. Koden, som i følge de lokale er "møresild", skal knekkes.


Midt i juli gikk turen til Vestlandet, nærmere bestemt Askvoll og Solund. Fisket stod ikke høyest på prioriteringslista, men noe dypping av snøret ble det. Blant annet en fin tur til familiens "hemmelige" uerplass. Denne turen gav både uer og en ny art på artslista. Endelig kan kolmule krysses av, neppe en fisk jeg kommer til å bruke mye ennergi på fremover. Ellers klarte eldstejenta Sunniva, kunststykket å få en pigghå på den sagnomsuste kongepilken. Dessverre sleit snøret på ripa og pigghåen forsvant med pilken. Bilder av mirakelet finnes ikke, men derimot opptil flere edrue vitner.

Endelig kunne pølsefingrene mine få kjenne på kolmulas spenstige kropp.  560 gram veide herligheten.

Ueren er en vakker fisk eom også gjør seg utmerket på middagsbordet.

Lyrefisket ble ikke som forventet, denne var over snittet....

Sommertorsk på 10,2 kg tatt på 180 meters dyp.

Varme sommerdager innbyr til bryggemeite, et fiske som barna setter stor pris. Her kan de se fisken når den biter, artsmangfoldet er stort og fisken bitevillig. Utstyret er også enkelt. Det holder med ei stang, et par meter sene, et splitthagl, små kroker og noen reker. På noen få timers fiske utvidet barna artslistene sine og vi fikk svartkutling, blåstål, bergnebb, berggylte og grønngylt. Ingen nye arter for meg, men tangkvabba som jeg mislykkes med å få på land var nærme.

Selma feirer sin første blåstål.

Vel hjemme i Lofoten bar det fort ut på feltet. En av mine favoritter, rødspetta, skulle til pers. Midt i Nappstraumen, mot vest, ligger et område hvor jeg ikke har fisket så mye, men som gir linefiskerne mye fin spette. Fisk over 4 kg blir tatt på line hver sommer. Så store spetter fikk ikke jeg, men to som drog vekta til 1,6 og flere rundt kiloen ble resultatet. Det store problemet var store mengder småtorsk. I løpet av tre timers fiske drog vi opp nærmere 50 agntyver i tillegg til spettene.

Greie spetter fra en ny spot i Nappstraumen

Viljar er stadig like ivrig fisker.

Sommeren ble altså helt OK i fiskesammenheng.

Høsten derimot, ble like trasig som en backclash på ei multiplikatorsnelle. Det hederlige unntaket var en tur til Røst på havfiskefestival i september. To dager med havfiske på Røsthavet var en opplevelse for minneboka. Kombiner fisket  med trivelige fiskekompiser, gjestfri lokalbelfolkning, mektig natur og gode plasseringer på resultatlista så ble det en plusshelg.

God stemning på vei til feltet.

På samme båt som storfisker Kjell Torbjørnsen, en ære :)

Ikke alle var like heldige med plassen.

95 kg første dag holdt til en 5. plass.

Sei på drøye 8 og torsk på 14,2 hjalp godt i kassen på dag 2.

170,8 kg holdt til andreplass dag 2.
Flere bilder finnes her. Komplett resultatliste finnes på sidene til Norges Havfiskeforbund.

En kveld tidlig i september fikk jeg et par timer i Reppvatnet, Flue og dubb var metoden som gav et par fine ørreter. De ser fine ut, men er dessverre fulle av mark.

Kamikazestingsild. Dessverre feilkroka, og følgelig ingen ny art på lista.

Fin ørret, men skinnet bedrar.
I november ble det så en tur til Storvannet på Ballstad. Røya trekker inn for å gyte på varpa, og utstyrt med røyeblink og reker kan man gjøre gode fangster. Sammen med de to minste barna ble det en fin fangst, spesielt artig for minstejenta som nå har røyepers på 420 gram.

En times fiske på røyevarpet.

Lita jente og stor stang, Selma har full kontroll.

Selma 5 år, røyepers 420 gram.

Når dette skrives har vi passert februar 2015, fiskelysten er på vei tilbake, skreien på vei inn Vestfjorden og jeg lover å være mer aktiv på bloggen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar