VM I SKREIFISKE 2016

Aldri har jeg følt meg så lurt og snytt på 1. april som etter årets første VM - dag. Heldigvis rettet dag to opp noe av inntrykket, men VM 2016 vil uansett ikke bli husket på grunn av fisket.

1. april er dagen for å å lure og bli lurt. I år klarte jeg kun å lure meg selv, i tillegg ble jeg lurt av en hyggelig, men ikke særlig kompetent båtfører og ei havfiskestang som ikke tålte presset. Og som om ikke det var nok, så hadde yr.no i ei heil uke, lurt oss til å tro at været skulle bli strålende både fredag og lørdag. På vei til Svolvær skjønte jeg at det ikke kom til å bli slik. På Gimsøybrua registrerte jeg 17 m/s fra sørvest på vindmåleren. Langt fra ideelle forhold i Vestfjorden. Vel fremme i Svolvær i åttetida bare for å konstatere at utror var utsatt til klokka 12:30. Godt at man da hadde gode venner med hotellrom og store mengder fiskeskitprat på lager.

Heldigvis holdt Yr ord, og været roet seg som lovet. Vi kom oss, tradisjonen tro med litt møye, ombord i dagens båt. Taktikken var klar og kursen gikk rett mot området ved flyplassen og Austnesfjorden. Det var å narre seg selv igjen. Der var det lite å se på ekkoloddet, og den fisken som var stod innesperra av kilometervis med garnlenker. Skipperen imponerte heller ikke. Første nedslipp ble omtrent slik.

Skipper: - Kara, vi prøva hær, der står nånn feska ved buunen!
30 sekunder senere:
Askermann: Hvor dypt er det her?
Skipper: Dær e cerka 90 favne!
Askermann hoderegner noen sekunder.
Askermann: Hva søren sier du?
Lofotmann blander seg inn: Ka i hælvetta sei du? Feska vi på 90 favne? Hiv opp kara, det her e peise, steike tuillat.

Symptomatisk for resten av dagen. Vi fiska i en time og kjørte båt i tre timer. Sjøl fikk eg niks, nada ingenting i å veie inn. Fire timer på Vestfjorden, ikke en spord på dekk. Flaut. En halvtime før slutt knakk stanga mi tvers av. Dagen var fullbyrdet, og jeg følte meg som havfiskesportens Donald Duck. De andre gjorde det ikke noe bedre. EN skrei på fem mann på fire timer. Vi luska oss til havn, sneik oss inn på hotellet, pleide stoltheten og vant festen.

Raymond og Frode gjør klart.

Helge er klar.

Dagsfangsten til fire mann.

Raymond med seien.

Lørdagen ble litt bedre både vær og fiskemessig. Legg til en båtfører som var interessert og flink. Han tok oss med utover mot Moholmen, og klarte å gi oss gode fiskeforhold til tross for hissig østavind. Nok en gang var jeg på båt med Haugesunds skreikjendis Raymond, i tillegg var der et par hyggelige karer fra Nord Jæren havfiskeklubb. Blant annet fredagens vinner og skreifiskelegende Arne Auestad. Vel ute på feltet så vi bra med fisk på ekkoloddet, og garnbåtene rundt oss drog fulle garn. Men bite? Nei, det var ikke skreien villig til. En og annen kom likevel ombord. Selv kunne jeg veie inn 31 kg skrei ved konkurransen slutt. Nr. to på båten slått av Auestad med knappe ni kg. Det skulle holde til ellevte plass på i konkurransen.

Svolvær før utror

Svolvær

Jekta under Vågakallen

Lite fisk, men vakre inntrykk.

Dagens fangst. Hysa var høydepunktet med sine 3,2 kg.

Årets VM blei altså en gedigen nedtur fiskemessig. Resten av opplegget var bra. Arrangøren blir stadig bedre og stemninga under årets premieutdeling var den beste noensinne. Så får det heller være at de hadde rotet med premiene og jeg endte opp som vinner? av tredjepremien på tomannslag sammen med?

Tre glade mann med premie på tomannslag.

Om det blir noe neste år er usikkert. De vil blant annet justere prisen opp til 2200,- pr dag. Noe som er en økning på 22%. For dyrt etter min mening.

Alt om VM finner du her.