ARTSRIK TUR TIL VESTLANDET

Mai og og første halvdel av juni forløp uten at jeg fikk fisket noe særlig. Mye å gjøre på jobb, dårlig vær og reparasjon av båten gjorde at det ble med noen få resultatløse dorgeturer etter laks før jeg la ned PC - skjermen og begynte på ferie. Ferien i år gikk til barndommens trakter på Vestlandet, nærmere bestemt Askvoll i Sunnfjord og paradiset mitt Oddekalv i Solund. Innimellom besøk hos familie og venner, fjellturer, bærplukking, shopping (noe fiskeutstyr ble det ja :) )  ble det tid til fisking. Her kommer et bildetungt resymé av fisket på Vestlandet.

Bryggefiske

Når jeg har barna med på fisketur så er det viktig å få fisk. For dem er det er bedre med 10 små enn en stor. Bryggefiske er derfor ideelt. Et artsrikt, visuelt fiske der nappene kommer i høyt tempo. Vi fisket i båthavna i Askvoll og på ei flytebrygge i Solund. Kutlinger, leppefisk og ulker dominerte fangsten. For barna er dette god læring. De får øvelse i å agne en krok, kroke fisken og ikke minst ta ut kroken så skånsomt som mulig.

Under flytebrygga yrer det med ulike leppefisker.

Viljar legger grønngylt til artslista si.

Agnet finjusteres og legges til rette.

Ny art for min del, dvergulke.

Ei lita skrubbe ble populær innimellom alle svartkutlingene.

Gressgylt, blant våre vakreste fisker.

Svartkutlingen hiver seg over agnet straks det er på bunn.

Kroken løsnes nennsomt, dette er "fang og slipp" - fiske.

Lyrefiske

Lyren er mulig å ta i Lofoten også, men den er mer sporadisk her enn på Vestlandet. Hittil har den derfor unngått krokene mine her i nord. Lyrefisket var derfor noe av det jeg gledet meg mest til. Lyren er en rovfisk som sommerstid jakter på grunt vann. Den gjemmer seg i taren og langs grunntopper der den blant annet jakter på småsei og leppefisker. Der skyter den ut fra gjemmestedet sitt og tar hardt og brutalt. De første sekundene etter et lyrehogg er heftige og avhengighetsskapende. I Askvoll har jeg et par steder som i ungdomsåra var sikkerstikk for lyr. Dette er steder med mye strøm og bratte svaberg. Å komme seg dit viste seg å være vanskeligere enn for 30 år siden. En vegg av grantrær hadde plutselig reist seg mellom svaberga og riksveien, men etter litt møye klarte jeg å komme sånn noenlunde i posisjon. Av en eller annen grunn er ikke kroppen like smidig og manøvrerbar som for 30 år siden. Snåle greier. Forholdene var ikke ideelle med full flo og pålandsvind, en del av de platåene jeg normalt fisket fra var derfor utilgjengelige. Men fiskeløs ble jeg ikke, etter å ha mistet et par og sett noen mindre følge etter, hogg det til. Det hissige utraset levnet ingen tvil om at det var rette "sorten" som hadde tatt jiggen. En grei lyr på drøye 2,5 kg ble med hjem som middagsmat. Stekt lyr er forresten gudemat og anbefales på det varmeste.

Litt pålandsvind er bra. Fisken er mindre var og tar lettere.

Shadjigger får som regel ikke være i fred for lyren.

Vel ute i Solund ble det mer lyrefiske. Denne gangen fra båt. Broren min, som står bak denne bloggen, hadde tatt turen på båten sin. Vi oppsøkte grunntopper og fisket med shadjigger på ca 50 gram. Jeg brukte samme haspelstanga som på svabergfisket, mens broren min hadde fått ei Prey Light Jigger til testing. Ei stang som jeg allernådigst fikk prøve, og som jeg ble småforelsket i, et herlig redskap å fiske med. Vi vekslet mellom vertikalt fiske og å kaste jiggene inn mot grunnene og bergvegger. En metode som absolutt gav mersmak, mye kontakt med fisk og flere fine lyrer i båten. Toppfisken min var en småpen lyr på 4,4 kg, ble tatt på vertikaljigging med en 65 grams tobisimitasjon.

4,4 kg bronsebrun fighter.

Det ble mange i 2 - 3 kilos - klassen.

Agnfiske

Jeg fikk lurt inn noen kveldsøkter der jeg testet ut agnfiske etter ulike arter. Utstyrt med haspelstanga og småkrokstakkel etter leppefisker og flatfisker, og havfiskestanga etter blant annet lange og hyse. Artsmangfoldet ble bra, størrelsen derimot..

Broderen dunker blyet i bunn og venter på svar.

Denne kveitebabyen ble med opp en kveld, drøye 2 kilo. Noen kvelder senere mistet jeg en dobbelt så stor på samme sted.

Sandflyndre 

Rødspette på godt 900 gram. 

Lysingfiske

Innerst i Førdefjorden i Sogn og Fjordane ligger bygdebyen Førde. Her bodde og fisket jeg i fem år før turen gikk til Lofoten i 2007. I den fiskerike fjorden har jeg tatt persen min på både sjøørret og lange. Der ble jeg også kjent med Helge Johnsen, journalist av yrke og med havfiske som lidenskap. Helge bor fremdeles i Førde, og han har blant annet spesialisert seg på å lure fjordens lysinger. Selv har jeg fått lysing et par ganger før, en av dem rangerer jeg fremdeles som en mine beste fisker. Persen er på anstendige 10,2 kg. Lysingen er en rå fisk, på mange måter havets svar på gjedde. I tillegg er det en utsøkt matfisk. Så når Helge inviterte til noen timer med lysingfiske var jeg ikke tung å be. Han stilte med finjusterte takkel og med agnet sauri, en fisk importert helt fra Korea, så lysingen skulle til pers. Fisket begynte litt tregt, og guiden ble etterhvert litt urolig for utfallet. Blanketur for første gang på fleire måneder, slikt lar seg ikke høre når man inviterer med seg gamle fiskekompiser på tur. Uroen skulle vise seg å være ubegrunna, et kontant hogg og en frisk fight bar bud om at det var lysing. Hele 4 kg veide herligheten, turen min var redda og ikke minst Helges omdømme som lysingguide var intakt og forsterket. Det var derfor ikke mer enn rett og rimelig at han selv fikk en på tre kilo, før jeg avsluttet med en tass som strevde med å nå kilosmerket. 

Takk for en strålende tur Helge!

4 kilo med rovfisk.

Guiden har kontroll og leverte varene.

Takkelet består av lys og selvlysende komponenter og to kroker. Agnet surres med agnstrikk.

9 år siden forrige tur sammen. 

Lysingen var ikke i enden av regnbuen, men vakkert var det lell.

Eit lite hjertesukk: Førdefjorden står i fare for å bli redusert og kanskje ødelagt som fiskefjord. Lenger ut i fjorden har Stortinget gitt tillatelse til at gruveselskapet Nordic Mining kan dumpe store mengder overskuddsmasse og sedimenter fra gruvedrifta. Selv om protestene både lokalt, nasjonalt og globalt har vært sterke, så har de økonomiske interessene vunnet frem. Et slikt knefall for kapitalisme og kortsiktige, usikre arbeidsplasser er en tragedie for fjorden. Gruvedrifta er enda ikke i gang. Jeg håper inderlig at den aldri kommer i gang. Man hiver kort og godt ikke gift i matfatet. Helge og alle de andre som bor langs fjorden fortjener en ren fiskerik fjord. 

Lær mer om saken her.

Makrellfiske

Ingen sommer uten makrell. Utstyr deg med ei hekle og en sildesluk, oppsøk strømsatte sund, kast ut og vips så er makrellen der. 

5 på et kast er ny rekord, fiskelykke.

Det var Vestlandsturneen oppsummert i ord og bilder. Totalt ble det arter:

1. Lyr

2. Torsk

3. Sei

4. Makrell

5. Lange

6. Lysing

7. Rødspette

8. Svartkutling

9. Bergnebb

10. Kveite

11. Blåstål

12. Dvergulke (ny)

13. Gressgylt

14. Grønngylt

15. Hyse

16. Hvitting

17. Sandflyndre

18. Sypike

ØRRETBONANZA OG RØYE I NUSFJORD

Den siste måneden har stått i ørretens tegn. Det har blitt flere turer med til dels meget godt fiske. En avstikker til et spennende vann i Nusfjord har det også blitt tid til. 

Det har vært en hektisk periode på jobb de siste ukene, men noen korte kveldsturer etter ørreten har det likevel blitt tid til. På slike korte turer prioriterer jeg ikke å bruke tida på å knote rundt etter nye plasser, derfor er det den "faste" plassen min som har blitt besøkt, og den har levert så det holder. Jeg har vekslet mellom slukfiske og kastedupp med flue uten at ørreten ser ut til å favorisere det ene foran det andre. En grønn 7 grams Toby og en Mickey Finn str. 6 har fungert utmerket. Jeg har byttet ut treblekroken på sluken med en enkeltkrok fra owner av denne typen.

På grunn av det gode fisket har jeg i stor grad praktisert "fang og slipp". Med enkeltkrok er slukfisket ørret like lett å sette tilbake som fluefanget fisk. Jeg har heller ikke merket noe mindre fangst med enkeltkrok, heller tvert om for den skarpe enkeltkroken er tynn i godset og kroker svært så bra.
Totalt er 76 fisk kroket og landet, 15 av disse er tatt med hjem som mat. Fisken har en snittvekt på ca 700 gram, den største hittil bikka kiloen med 120 gram.

Bilda forteller det meste.

Fra den siste turen, den største veier 1120 gram.

Fra en tur i forrige uke.

Mickey Finn er et sikkerstikk på denne årstiden.

Årets største hittil 1120 gram, falt for grønn Toby.

Etter bortimot 30 ørreter begynner flua å bære preg av festlighetene.

Ingenting å si på kjøttfargen.

Som nevnt i et tidligere blogginnlegg så har jeg som mål å teste ut flere vann i regionen i år. Forrige helg bød det seg en sjanse da jeg hadde et ærend til Nusfjord som innebar litt venting. Nusfjord er et idyllisk lite tettsted i Flakstad kommune. Et besøk hit er obligatorisk om man tar "turistløypa" i Lofoten. Like før Nusfjord ligger vannet med det originale navnet "Storvannet". Omgitt av bratte fjelltopper og slette svaberg så har det omgivelser verdt turen alene.

Mektige omgivelser.

I tillegg skal det være fin fisk der også, hovedsaklig røye, men også en og annen ørret. For noen år siden ble det angivelig også satt ut regnbueørret der, men den er trolig helt borte nå.
Jeg parkerte på en utkjørsel like etter svingen der man begynner å kjøre nedover mot Nusfjord. Akkurat i svingen er det en sti som fører ned til vannet. Stien kan være litt vanskelig å se først, men om man går langs autovernet er den grei å finne. Det står et hvitt skilt uten tekst innimellom noen busker der stien starter. Fra veien er det 5 - 10 minutters gange til vannet. Jeg fikk fisket i en drøy time. Planen var å bruke to stenger, ei med agn og ei med sluk. Men allerede på første kast med slukstanga så skar den planen seg. For andre gang dette året knakk jeg ei stang.

Akkurat hva som skjedde vet jeg ikke, men stanga har nok fått seg en skade tidligere og belastningen når jeg kastet ble for mye for karbonfibrene.
Resten av turen ble det derfor kun slukdenging. Jeg har tidligere hatt god erfaring med sluker som har skarp rødfarge når røya skal lokkes til hugg. En 10 grams toby med den rette rødfargen ble derfor valgt. Den skuffet ikke, to fine røyer på nesten 400 gram lot seg lokke til hugg. Begge stod i utoset av ei litt større elv som kommer ned i den nordvestre delen av vannet.

Den vakre røya slutter aldri å fascinere. 

Flott kondisjon.

Bildet er tatt mot sørøst i retning Nusfjord.

I ettertid har jeg fått vite at det selges fiskekort for vannet. Trolig er det informasjon om dette som har stått på skiltet der stien starter. Hvor de selger kort og pris skal jeg forsøke å finne ut til neste tur. For turen til Storvannet i Nusfjord gav absolutt mersmak, og du kommer helt sikkert til å lese om flere turer hit dersom du velger å klikke innom bloggen min igjen.

(SJØ)ØRRETEN ER PÅ HUGGET

De siste turene har jeg prioritert å bruke på ørret/sjøørret. I en kort periode like etter at isen går trekker sjøørreten inn på grunnere vann for å meske seg med stingsild, tanglopper og småreker. Er du på plass da, kan du virkelig gjøre det skarpt. Det fikk jeg erfare på årets første tur. 

Sammen med mine to yngste håpefulle har jeg hatt tre turer den siste uka. Alle med godt resultat. Første kvelden gav 5 fisk mellom 600 og 1200 gram på de 6 første kastene. Tilsammen landet vi 12 fisker den kvelden, hvorav halvparten ble gjenutsatt og resten ble mat for svigermor. Viljar klinket til med kveldens største, ny pers på 1,2 kg.

Et par dager senere ble det en ny tur til samme området. På ny ble det et tosifret antall i håven, men også denne gangen fikk de fleste svømme videre. De som ble ofret gikk rett inn i naturalhusholdningens byttehandel. I følge Viljar så baker nabokona vår verdens beste lefser, han er derfor svært interessert i å gjøre et bytte med henne. Denne gangen var han godt fornøyd,dagens kurs ble 2,5 kg sjøørret vekslet inn i 5 lefseleiver.

Siste turen ble mer utfordrende. Sol og blankstille er ikke ideelt når man fisker på grunt vann. Fisken blir sky og vanskelig å få til å ta. Det ble til slutt to stykk som lot seg friste av rosa rekeflue fisket på lang fortom etter en flytende bombardadupp.

På turene har jeg vekslet mellom sluk og dupp med flue. Best resultat har det vært på en lett skjesluk og rosa rekeflue, Pattegris, i str 6. Men jeg tror at det for det meste dreier seg om presentasjon og innsveivingshastighet. Spesielt på siste turen fikk jeg erfare dette. Da var sluk nytteløst. Men en laaang fortom, 3 meter, og sakte innsveving med hyppige stopp gav til slutt et par fine fisker.

Årets første

Etter 5 kast...

10 grams sluk med god bæreflate fisket sakte inn gav resultat.

Denne satt langt inne, men lang fortom og rosa Pattegris ble løsningen 690 gram.

Selma perser med 820 gram

Selma har full kontroll.

Fin størrelse

Disse ble etterhvert byttet inn i lefser :)

Rosa Pattegris trigger til hugg.

VM I SKREIFISKE 2016

Aldri har jeg følt meg så lurt og snytt på 1. april som etter årets første VM - dag. Heldigvis rettet dag to opp noe av inntrykket, men VM 2016 vil uansett ikke bli husket på grunn av fisket.

1. april er dagen for å å lure og bli lurt. I år klarte jeg kun å lure meg selv, i tillegg ble jeg lurt av en hyggelig, men ikke særlig kompetent båtfører og ei havfiskestang som ikke tålte presset. Og som om ikke det var nok, så hadde yr.no i ei heil uke, lurt oss til å tro at været skulle bli strålende både fredag og lørdag. På vei til Svolvær skjønte jeg at det ikke kom til å bli slik. På Gimsøybrua registrerte jeg 17 m/s fra sørvest på vindmåleren. Langt fra ideelle forhold i Vestfjorden. Vel fremme i Svolvær i åttetida bare for å konstatere at utror var utsatt til klokka 12:30. Godt at man da hadde gode venner med hotellrom og store mengder fiskeskitprat på lager.

Heldigvis holdt Yr ord, og været roet seg som lovet. Vi kom oss, tradisjonen tro med litt møye, ombord i dagens båt. Taktikken var klar og kursen gikk rett mot området ved flyplassen og Austnesfjorden. Det var å narre seg selv igjen. Der var det lite å se på ekkoloddet, og den fisken som var stod innesperra av kilometervis med garnlenker. Skipperen imponerte heller ikke. Første nedslipp ble omtrent slik.

Skipper: - Kara, vi prøva hær, der står nånn feska ved buunen!
30 sekunder senere:
Askermann: Hvor dypt er det her?
Skipper: Dær e cerka 90 favne!
Askermann hoderegner noen sekunder.
Askermann: Hva søren sier du?
Lofotmann blander seg inn: Ka i hælvetta sei du? Feska vi på 90 favne? Hiv opp kara, det her e peise, steike tuillat.

Symptomatisk for resten av dagen. Vi fiska i en time og kjørte båt i tre timer. Sjøl fikk eg niks, nada ingenting i å veie inn. Fire timer på Vestfjorden, ikke en spord på dekk. Flaut. En halvtime før slutt knakk stanga mi tvers av. Dagen var fullbyrdet, og jeg følte meg som havfiskesportens Donald Duck. De andre gjorde det ikke noe bedre. EN skrei på fem mann på fire timer. Vi luska oss til havn, sneik oss inn på hotellet, pleide stoltheten og vant festen.

Raymond og Frode gjør klart.

Helge er klar.

Dagsfangsten til fire mann.

Raymond med seien.

Lørdagen ble litt bedre både vær og fiskemessig. Legg til en båtfører som var interessert og flink. Han tok oss med utover mot Moholmen, og klarte å gi oss gode fiskeforhold til tross for hissig østavind. Nok en gang var jeg på båt med Haugesunds skreikjendis Raymond, i tillegg var der et par hyggelige karer fra Nord Jæren havfiskeklubb. Blant annet fredagens vinner og skreifiskelegende Arne Auestad. Vel ute på feltet så vi bra med fisk på ekkoloddet, og garnbåtene rundt oss drog fulle garn. Men bite? Nei, det var ikke skreien villig til. En og annen kom likevel ombord. Selv kunne jeg veie inn 31 kg skrei ved konkurransen slutt. Nr. to på båten slått av Auestad med knappe ni kg. Det skulle holde til ellevte plass på i konkurransen.

Svolvær før utror

Svolvær

Jekta under Vågakallen

Lite fisk, men vakre inntrykk.

Dagens fangst. Hysa var høydepunktet med sine 3,2 kg.

Årets VM blei altså en gedigen nedtur fiskemessig. Resten av opplegget var bra. Arrangøren blir stadig bedre og stemninga under årets premieutdeling var den beste noensinne. Så får det heller være at de hadde rotet med premiene og jeg endte opp som vinner? av tredjepremien på tomannslag sammen med?

Tre glade mann med premie på tomannslag.

Om det blir noe neste år er usikkert. De vil blant annet justere prisen opp til 2200,- pr dag. Noe som er en økning på 22%. For dyrt etter min mening.

Alt om VM finner du her.