Sjøørreten har våknet til liv

Jeg er inne i en periode på jobb med mye retting og andre eksamensforberedende oppgaver, så fisking har det blitt mindre av enn planlagt. Men søndagskveld ble det en kjapp tur for å prøve sjøørreten. Våren er sein her nord i år, men endelig ser det ut til at vinteren slipper taket. På denne årstiden fisker jeg mye etter sjørreten i et brakkvannsområde. Biotopen er grunn og næringsrik, og når isen bryter blir det ganske fort noen grader varmere enn i sjøen utenfor. Noen få uker nå på våren kan det være et meget godt fiske her, senere i sesongen blir det mye algevekst og lite egnet for fiske. Fisken kommer inn på næringssøk og beiter  hovedsaklig på stingsild og marflo, noe som gjør at den kjapt får fin kondisjon. På grunn av at dette er et brakkvannsområde, så har fisken jevnt over en mørkere farge med innslag av gult, mye likt en brunørret.

En jevn sørøstlig bris og flo sjø bar bud om at forholdene var gode, men jeg ble litt skeptisk da jeg kjente på vanntemperaturen, kaldere enn det bruker å være på denne tiden. Vanligvis fisker jeg mye med små sildesluker for å imitere stingsilda, men på grunn av temperaturen valgte jeg skjesluker og en saktesynkende kystwobbler. Når jeg fisker med sildeslukene, så må innsveivingstempoet være ganske høyt for å unngå bunnapp i de grunne buktene. Med så kaldt vann ville trolig farten på sildeslukene bli for stor.
Allerede på andre kastet ble det kontakt med fisk, en halvkilos ørret tok en blank søviksluk. Den neste halvannen timen ble en actionfylt seanse. Ti fisker kom i håven, jevn fin størrelse fra halvkiloen og opp til 8 hekto. For å få fisken til å ta måtte jeg sveive sakte og legg inn spinnstopp. Spesielt fungerte en saktesynkende kystwobbler godt. De små sildeslukene ble prøvd, men bortsett fra et par bomhogg så ble det ingenting. Taktikken fungerte :)

På vei mot håven

Fin fight, dagens største på 8 hekto.

En saktesynkende kystwobbler gjorde susen.

Endelig en tur til havs etter skreien.

Den siste måneden har vært frustrerende for en med kronisk fiskefeber. Værgudene har kasta latterlige mengder med snø etter oss og blåst polare lavtrykk så en arm sportsfisker kan miste både mot og livslyst. Spesielt ille har det vært når man er fiskesugen og samtidig vet at Vestfjorden bugner av skrei. Det har blitt mye yr.no og frenetisk frustrasjonspussing av pilker for å si det slik.
Nåvel den som venter osv. Etter å ha stått innesperret altfor lenge satte båten min "Suvise", stor pris på å bli sjøsatt forrige helg. Tidlig i uka pekte lørdag seg ut som en fin dag for fiske. Plussgrader, sol og lite vind lovet Gislefoss. Heldigvis stemte spådommene denne gangen, og lørdag pakket jeg fiskeutstyr, mat og guttungen, Viljar 7 år, i båten og satte kursen mot Vestfjorden. Skreien skulle til pers, årets forsyning av klippfisk, tørrfisk, boknafisk, råskjæring og filet skulle sikres. Men hvor lenge varer en nordnorsk sommer? På turen ut fikk jeg trøbbel med styringa på hovedmotoren, fjernstyringa låste seg og båten ble umulig å styre. Hektisk mekking gjorde at et provesorisk håndtak ble montert. Hjelpemotoren blei starta og med 5 knops fart suste vi mot feltet. Her skulle det fiskes uansett!
Vel framme på feltet like sør for Nusfjord fikk vi kjapt kontakt med skreien. To timers fiske gav 30 fisk i båten, ca 150 kg med fisk. Fisken stod tett ved bunn og hugg villig på både makk og pilk. Jeg fisket med en 450 grams Karmøypilk og en 500 grams blå Søvik Torsk. Men så huggvillig så fisken var så hadde jeg nok fått fisk på det meste, til og med Kongepilken. Jeg fisket med en gummimakk montert i splittringen over pilken, dette viste seg effektivt og mange fisker hugg på denne makken. Flere ganger opplevde jeg dobbelthugg. Fisken varierte i størrelse, største drog vekta til 14,6 kg, men for et par uker siden hadde den nok vært et par kilo tyngre. Sulten var den iallfall, ikke mindre enn tre småseier hadde den slukt like før den endte sine dager via en grønn og hvit gummimakk. Noen få av fiskene var ferdig utgytt og lignet mer på forvokste skiftenøkler enn feit og fin skrei. Heldigvis var de i mindretall, og det meste av fisken var i godt hold. Faktisk var det enda rogn som var egnet som menneskeføde i noen fisker. Det hadde ikke vært noe problem å fylle båten med skrei for det var sabla moro å pumpe fisk igjen, men fisken skulle sløyes og foredles, så 30 stk fikk holde.
Vel på land ble det en lang ettermiddag med filetering, flekking og råskjæring. Familie, naboer og kollegaer fikk også sin dose med fisk.
Ei real økt med mataukfiske, men med de herlige råvarene som snart setter kursen mot Barentshavet, så måtte sjansen benyttes.

Litt bilder fra turen, de fleste tatt av Viljar.

Fisken beit godt og flere ganger ble det dobbelthugg.

Godt å få litt tyngde på stanga igjen.

Mens vi venter på neste hogg.

Pølser på termos holder motet og moralen oppe hos fotograf og lykkebringer Viljar.

Glupsk stortorsk

Dagens største på 14,6 kg

Gode råvarer venter på foredling